I tilfelle regn

(Til optimistene.. )

Kjære Venner,

Dere optimister er deilige mennesker. Dere er skrudd sammen slik at dere umiddelbart ser muligheter og potensiale.  Dere tar det også for gitt at alle vi andre skal klarer å gjøre det riktige og bruke  de mulighetene som vi får servert på en lys og kjekk måte. Optimistene vet at ting kommer til å gå i orden. Og om dere ikke akkurat vet det, så har dere i hvert fall en rimelig sterk og god magefølelse.

Det er godt å være i nærheten av en optimist. Sterk og positiv energi som vokser mens den deles.  Optimistene finner vi over alt – de er de positive drivkreftene på jobben, i vennekretsen og i foreldregruppa på skolen. Jeg vet ikke om optimisme kan læres eller tilegnes. Men jeg er sikker på at den tro og positive overbevisning optimisten bringer med seg er forskjellen på middelmådighet og suksess. Uansett, dere gjør livet både vakrere og mer fargerikt!

En liten historie fra Mexico – en  landsby helt avhengig av sitt jordbruk  Fattigdom og elendighet. Stekende sol og nesten uutholdelig varme.

Jorden var tørket inn og  mangelen  på regn sørget for at det dannet seg store sprekker i marken. Årets avling tørket bort. Folket i landsbyen var engstelige og irriterte. Ser opp på himmelen og leter etter tegn på at dette skal løse seg. Men dager blir til uker og måneder. Det kommer ikke regn.

Lederen for landsbyens kirke – katolsk – vil samle folket til bønn på  landsbyens torgplass. Lørdag formiddag. Folk blir bedt om å ta med seg  en ting som kan styrke dem i troen og gi inspirasjon.

Lørdagen kommer, og allerede midt på dagen er torgplassen fylt med håpefulle og litt engstelige lokale innbyggere.  De har med seg bibler, bilder av helgener, rosenkranser og kors. Alle ser opp på himmelen.  Solen står høyt og varmen presser på. Presten leder den enkle seremonien. Det er bønn og sang.

Seremonien tar slutt etter en time.  Og forsiktig, nesten som på  kommando,  begynner det å falle lett regn over denne lille meksikanske landsbyen. Menneskemengden reagerer med tilrop og jubel. Bibler og kors løftes høyt i glede og takknemlighet. I midten av forsamlingen er det imidlertid et symbol på tro og håp som skiller seg ut fra absolutt alt annet.

En liten jente hadde tatt med seg en stor gul paraply.

Med en optimistisk hilsen om en god helg!

T