Jakten på den perfekte kvinnen!

(Om frosker og prinsesser..)

Kjære Venner,

Jakten på drømmekvinnen kan være en krevende øvelse. Og hvis jeg nå skal være helt ærlig, så må jeg innrømme at det faktisk har vært øyeblikk der jeg har lurt på om hele prinsesse-scenariet  bare er dikt og fantasi.

Prinsesse-scenariet.. Den perfekte kvinnen.

I sånne stunder er det bra med en skikkelig realitetsorientering, kanskje litt finjustering av både verdensbildet,  selvfølelsen og forventningene.

En sufi-historie forteller meg noe. Kanskje noe viktig.

Sufismen er en mysterietradisjon innenfor Islam. Utviklet  i Midtøsten på 700-tallet, og har i dag tilhengere over hele verden. Sufismen har skapt en stor mengde poesi, filosofi og vitenskap. De store sufi-mestrene har fortalt mange  kloke historier..

Dette er historien om jakten på den perfekte kvinnen.

Mulla Nasrudin snakket med en venn, og denne spurte ham:

– Har du aldri vurdert å gifte deg, Mulla?

– Joda, det har jeg, svarte Nasrudin, Da jeg var ung, så bestemte jeg meg for å finne den perfekte kvinnen.

– Jeg krysset ørkenen og kom til Damaskus, og der traff jeg en vakker og meget spirituell kvinne. Men hun var ikke verdensvant, og derfor dro jeg videre til Ishafan. Der møtte jeg en kvinne som var bade verdensvant og spirituell, men uheldigvis ikke særlig vakker.

– Så jeg dro videre til Kairo.. Der spiste jeg middag med  en svært vakker kvinne, som snart viste seg å være bade sjelfull, intelligent og verdensvant. Rett og slett perfekt!

– Men hvorfor giftet du deg ikke med henne da?

– Min venn,  det er vel ganske åpenbart. Hun var på utkikk etter den perfekte mann!

I den ville og frodige naturen -  der ute et eller annet sted - hvordan finner egentlig frosker og prinsesser hverandre? Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror at det er slik at den som kvekker høyest eller har den gildeste grønne fargen stikker av med prinsessa. Altså, på mange måter mye det samme som det man kan oppleve på en vellykket barrunde hvor som helst en sen lørdag kveld.. Men det virker relativt sikkert at prinsessene må kysse noen frosker før de finner den rette, og at vi frosker må takle noen egenrådige prinsesser før det blir orden i sakene.

Det kan synes ganske håpløst. Men, for all del, glem aldri at noen av oss faktisk er forheksede prinser.

Og hvis noe synes å være perfekt? For godt til å være sant?

Da er det som regel ikke det. 

Med ønske om en god helg!

T

Topptur!

(Om fjellklatring og utfordringer..)

Kjære Venner!

Jeg har forstått det slik at begrepet topptur er relativt “in”, og det er i all hovedsak snakk om å bestige fjelltopper og slikt. Dette vet jeg lite om. Åpenbart.

De største og mest fryktinngytende fjelltoppene finnes inne i hodene våre.  På mange måter tror jeg at de vakreste toppturene kan finne sted inne i oss selv.  Dette vet jeg noe om.

Topptur!

På mange måter  er det flere likheter enn forskjeller når det gjelder kunsten å klatre i fjell og det å bestige toppene inne i seg selv.

Velg hvilket fjell du ønsker å bestige

Ikke bry deg om at nesten alle andre har en eller annen oppfatning om ditt valg av fjell - ”den fjelltoppen er penere” eller ”det fjellet er enklere å klatre i”. Du kommer til å bruke all din energi og entusiasme på å nå ditt mål, du har selv ansvaret og bør være rimelig sikker på hva du gjør.

Finn ut hvordan du skal komme fram til fjellet

Fjelltopper ser man ofte i det fjerne, vakre , spennende og fulle av utfordringer. Men hva skjer når du nærmer deg fjellet? Det viser seg at det går store og små veier rundt det, skog og annen vegetasjon vokser vilt mellom deg og ditt mål, og det som virket så enkelt og liketil på kartet, er langt mer utfordrende i det virkelige liv. Så prøv alle tenkelige veier og muligheter inntil du en dag – endelig – står foran den fjelltoppen du ønsker å bestige.

Lær av noen som allerede har vært der oppe

Uansett hvor enestående og unik du måtte føle deg, så kan du være ganske sikker på at det er noen som har hatt den samme målsetningen eller drømmen som deg, og at de på sin vei har lagt igjen spor som kan være til hjelp for deg. Bolter til å henge tau i, spor til å følge eller andre ting som vil gjøre klatringen din lettere. Dette er din klatretur, og ansvaret er ditt. Men glem aldri at andres erfaringer kan være nyttige og lærerike.

Farlige situasjoner takler du der og da

Legg merke til omgivelsene når du begynner å klatre i det fjellet du drømmer om. Du vil selvfølgelig finne klipper og heng. Det vil være nesten usynlige sprekker og setninger i det massive fjellet. Partier med stein som er glattpolert av vær og vind, og dermed er som å klatre på is. Men hvis du alltid vet hvor du plasserer foten din, så vil du oppdage farene og vite hvordan du skal bevege deg rundt dem.

Landskapet endrer seg – nyt det

Du har selvfølgelig alltid målet klart for deg – å bestige fjelltoppen. Men ettersom du beveger deg oppover, så kan du se stadig mer. Stopp opp av og til og nyt panoramaet rundt deg. For hver eneste meter du erobrer, så får du bedre oversikt, og du bør bruke den til å oppdage ting som du så langt i livet ikke har lagt merke til.

Lytt til- og respekter kroppen din

Du kan kun bestige fjelltopper dersom du gir kroppen din den oppmerksomhet den fortjener. Du har all den tid du trenger, så lenge du klatrer uten å forlange det umulige. Hvis du klatrer for fort, øker sjansen for at du blir utslitt og må gi opp før du når målet. Klatrer du for sakte, vil mørket innhente deg , og du vil gå deg bort. Nyt utsikten og alt det omgivelsene byr på, men fortsett alltid å klatre.

Vær alltid forberedt på å ”gå litt til”

Veien til toppen er alltid lengre enn du tror. Ikke lur deg selv, øyeblikket - hvor alt som virket nært fremdeles er fjernt og uoverkommelig - vil komme. Men ettersom du er innstilt på å gå litt til, så er ikke dette et problem.

Glede når du når toppen

Gråt, klapp i hendene eller rop av glede. La vinden – for det blåser alltid på toppen – fylle lunger og rense sinn. Det føles bare så godt! Det som før var en drøm eller en fjern visjon, er nå en del av deg. Du klarte det.

Et løfte

Du har oppdaget krefter som du ikke var klar over at du hadde. Lov deg selv at du fra nå av skal bruke dem hver dag. Aller helst, finn et nytt fjell og gjør en ny oppdagelse.

Fortell din historie

Fortell din historie - vær et eksempel. Fortell alle at det er mulig. Folk rundt deg vil bli inspirert og fatte mot til å klatre sine egne fjell.

Med ønske om en riktig god helg, gjerne på toppen av fjellet!

T

Dask på stumpen!

(En slags bokanmeldelse..)

Kjære Venner,

Javel, så har jeg altså lest den. Boken som visstnok har fjetret mer enn 40 millioner husmødre over hele kloden. “Fifty Shades of Grey”. “Tidenes bokfenomen”, står det på omslaget. Mulig det, men jeg må innrømme at jeg ikke kan huske å ha lest noe så fordummende og dørgende kjedelig noen gang! Og jeg har lest ganske mye rart. Tro meg.

Fryktelig kjedelig..

Sånn i etterpåklokskapens klare lys, så spør jeg selvfølgelig meg selv hvorfor jeg gjorde dette. Hva var det jeg trodde at jeg ville oppdage?

Kanskje jeg tenkte noe slik som at 40 millioner kvinner umulig kan ta feil? Denne Grey-boken er tross alt skrevet av en kvinne, om en kvinne og for kvinner. Hvis jeg bare leste denne boken, så ville jeg kanskje skjønne litt mer. Om kvinner.

Jeg tok feil.

Fifty Shades of Grey

Anastasia Steel er en 21 år gammel litteraturstudent, som aldri har drukket alkohol, aldri eid en laptop, og er jomfru (men har tyngekysset to ganger!) når hun møter mangemilliardæren Christian Grey. Ikke akkurat et typisk “Alenemor møter drømmeprinsen på RIMI”-scenario, men allikevel..

Så skjer den seksuelle debuten, fem orgasmer på rappen - og den klossete jenta er en kvinne.  Jaggu! Noen uker senere drikker hun vin til frokost, kjører rød Audi, skriver epost på sin MacBook Pro og er involvert i avansert sadomachosistisk sex. Men ikke uten betenkeligheter, må vite. Det er side opp og side ned med kvaler, og kraftuttrykk som "himmel og hav" og "svarte heite". Heltinnen har en konstant og noe fjollete dialog med sin “indre gudinne”, og som mann kan jeg ikke gjøre stort annet enn å prise meg lykkelig over at min art ikke er belemret med slike. Anastasia gjør Christian gal av begjær hver gang hun biter seg i leppen, og det gjør hun omtrent på hver eneste side, nesten like ofte som hun rødmer ned til roten.  Så er det litt dask på stumpen, noen “ulovlige” ord og litt frekt prat. Igjen og igjen.

Jeg var forberedt på at dette kunne komme til å være dårlig. Men så dårlig?

Og, når alt kommer til alt, så er det ingen handling, historie eller fremdrift i dette tvilsomme bokprosjektet. Det er snakk om å trå vannet i drøyt 550 sider. For mye av det som er dårlig, er ikke  bra for noen. Heller ikke meg. Jeg ber om tilgivelse for denne usedvanlig humørløse og surmagede bokanmeldelsen. Det bare må ut.

Erika Leonard heter damen som har gjort seg styrtrik på denne heller trøtte bok-ideen. Hun eier ikke variasjon i hverken språket eller nyansene i personskildringene. Like usannsynlig som Anastasia, er 28 år gamle Christian, som ikke har evnen til å elske, bare til kynisk SM-sex etter ubearbeidede traumer i barndommen. Han er ikke bare styrtrik og dominant, men også kulturelt beleven som om han var en 150 år gammel diplomat.

Tegneseriefigurer skildret med et pubertalt “Tuppen og Lillemor”-språk. Det er det vi snakker om her.

Og jeg har altså lest hele elendigheten – samtlige 550 sider – og må nå bare innrømme at jeg er så skuffet!!

Ikke fordi dette som litteratur er minst like naivt, enkelt og håpløst som å være henvist til å studere tekstene til dysletiske rosabloggere med mangelfullt utviklede sjelsevner.

Ikke fordi historien er like fengende som å lese teksten på melkekartongen, og heller ikke fordi forsøket på sexprat fremstår som både kjedelig og på grensen til det som kan karakteriseres som åndssvakt.

Det som skuffer meg – eller nær sagt plager meg etter å ha utsatt meg selv for denne boken – det er tanken på at 40 millioner kvinner visstnok liker slikt.  Det skremmer meg, for jeg har alltid likt å innbille meg at kvinner følelsesmessig og intellektuelt sett  er skrudd sammen på en ganske raffinert måte.

“Fifty Shades of Grey” har sådd en liten tvil i sjelen min. Det plager meg.

Uansett , når jeg nå leverer denne boken videre, så oppleves det like moralsk forkastelig som å smitte noen med Ebolaviruset. Med vilje. Det er jo ikke særlig pent gjort. Hadde jeg fått valget, så hadde jeg nok foretrukket en runde med Ebola. Men allikevel..

Med ønske om en god helg – helt uten nyanser av grått. Gjerne med dask på stumpen..

T

Antagelser

(Hvordan går det? )

Kjære Venner,

Her forleden dag lurte en tidligere kollega på hvordan jeg har det. Det er stadig vekk noen som lurer på hvordan livet har vært ”etterpå”. Det er hyggelig at folk bryr seg, og jeg svarte min gode venn at det går greit. Livet ble ikke helt som planlagt – det ble annerledes. Jeg vet ikke ennå om det er bra eller ikke..

Det gjelder å se mulighetene - selv når du er i mørket..

En tradisjonell Sufi-historie.

Sufismen er en mysterietradisjon innen islam. Utviklet i Midtøsten på 700-tallet, og har i dag tilhengere over hele verden. Sufismen har skapt en stor mengde poesi, filosofi og vitenskap. De store sufimestrene har fortalt mange kloke historier..

For mange år siden – i Kina. Det var en gang en gammel mann som bodde i en liten landsby. Han var svært fattig, men til og med konger misunte ham hans vakre, hvite hest. Mange hadde tilbudt seg å kjøpe hesten, men mannen hadde alltid avslått.

En morgen oppdaget mannen at hesten ikke lenger sto i stallen. Hele landsbyen kom og beklaget seg hos mannen. ”Så dum du har vært! Du burde ha solgt hesten, så ville du hatt litt penger å leve av nå mot slutten av livet. Nå når hesten er stjålet, har du verken penger eller hest. For en ulykke!”

Den gamle mannen svarte: ”Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at hesten ikke lenger står i stallen. Det er det eneste vi vet sikkert, alt annet er antagelser. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå, for det vi ser, er bare et utsnitt av livet. Hvem vet hva som vil skje siden?”

Folk i landsbyen lo av mannen. Han hadde alltid blitt sett på som litt annerledes, litt sprø – og nå hadde de fått det bevist. Men fjorten dager senere vendte plutselig hesten tilbake. Den var ikke stjålet, den hadde rømt ut i villmarken. Nå kom den hjem igjen, sammen med tolv andre hvite hester, alle like vakre.

Folk i landsbyen samlet seg forundret. ”Gamle mann, du hadde rett. Det var sannelig ingen ulykke at hesten forsvant. Sånn en velsignelse det viste seg å være!”

Den gamle mannen svarte: ”Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at hesten er kommet tilbake. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Hvis du bare leser ett eneste ord i en setning – hvordan kan du da vurdere hele boken?”

Denne gangen lo ikke menneskene i landsbyen av mannen, men de visste med seg selv at han tok feil. Nå hadde han jo tretten vakre hester å glede seg over.

Sønnen til mannen begynte å trene villhestene, men etter bare en uke falt han av en av hestene og ødela benet.

Folk i landsbyen samlet seg igjen. ”Tenk – du hadde rett! Det var virkelig en ulykke at disse hestene skulle komme i din vei. Nå har din eneste sønn ødelagt benet, han som tjente penger til dere begge. Nå er du fattigere enn noen gang.”

Den gamle mannen svarte: ”Det vet vi ingenting om. Det eneste vi vet, er at sønnen min har skadet seg. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Ett eneste penselstrøk er ikke nok til å vurdere hele bildet.”

Noen få måneder senere ble det krig i landet. Japan gikk til angrep på Kina. Alle unge menn i landsbyen måtte gå inn i hæren. Men sønnen til den gamle mannen slapp unna, fordi benet hans var skadet.

Folk i landsbyen samlet seg hos den gamle mannen. ”Du hadde rett – det at sønnen din ødela benet, viste seg å være alt annet enn en ulykke. Han er riktignok forkrøplet, men du har ham i alle fall hjemme hos deg. For en velsignelse! Vi får kanskje aldri mer se sønnene våre.”

Og den gamle mannen svarte: ”Det vet vi ingenting om. Alt vi vet, er at sønnene deres måtte ut i krigen, og at sønnen min er her. Om det er en ulykke eller en velsignelse, vet vi ikke ennå. Ikke tro at dere vet, da stivner bevisstheten. Det eneste vi vet, er at livets vei er uendelig. En vei tar slutt, en annen vei har så vidt begynt. En dør blir lukket, en annen blir åpnet. Du når toppen, men bak der finnes det en høyere topp. Livet er en reise. Hva som venter bak neste sving, vet bare den som går videre.”

Ting skjer, ting du ikke har tenkt på eller planlagt for. Verden kan forandre seg. Noen ganger er livet en utrolig svingete og utfordrende vei. Men om det er bra eller ikke, det er det kanskje litt tidlig å mene noe om?

Med ønske om en god helg!

T