Folk flest!

(Om en hektisk båttur og en ganske provoserende tanke)


Kjære Venner,


Du treffer dem over alt. Folk flest. Og noen ganger får du god tid til å studere dem. Det er ikke alltid det er med på å gjøre deg trygg på at demokratiet står på trygg grunn.

Danskebåten – Superspeed 2 – skjærtorsdag, C og jeg er på tur. Her er det virkelig mange av dem. Folk flest. Tidlig om morgenen kan man med skrekkblandet fryd betrakte hvordan folk flest – mamma, pappa og en skokk med unger i alle aldre – angriper frokostbuffeten. Det må være veldig lenge siden de har spist, og der de kommer fra, er det bare lov til å forsyne seg en eneste gang. Det gjelder å holde god avstand, man ønsker under ingen omstendigheter å komme mellom folk flest og buffeen. Det blir litt som å befinne seg mellom flodhest-mammaen på elvebredden og flodhest-barnet som bader i elven. Det er livsfarlig. Jeg har sett det på Discovery Channel. Når folk flest har fått tak i maten, så setter de seg ikke rolig ned og nyter den mens de lett og ledig prater sammen om trivialiteter og viktige saker. Neida. Det er utrolig mye lyd i folk flest, de roper til hverandre og kjefter. Det er ingen som diskuterer noe viktig , slik som for eksempel det kommende kommunevalget, prøveboring i Lofoten eller forvaltningen av pensjonsfondet. Monstermaster i Hardanger?

Superspeed 2 er en rask båt, og på en god dag så tar ikke turen til Hirtshals mer enn drøyt 3 timer. Men etter frokost-seansen rekker man å kjede seg litt. C og jeg sitter i resepsjonsområdet sammen med resten av folk flest. Folk flest er mett og langt fra lett på tå. Unger slippes løs, og de starter umiddelbart jobben med å demontere alt som ikke er boltet fast til skroget på båten. Lydnivået er spektakulært. De gamle blant folk flest – kanskje pensjonister – studerer taxfree-katalogen og diskuterer høylydt hvordan de skal få denne turen til å lønne seg. Bacon og rulletobakk, vodka og sjokolade. Men det er ingen som diskuterer helsereformen, fattigdomsbekjempelse eller EØS-avtalen. Hva mener vi egentlig om formuesbeskatning av arbeidende kapital, og er det noen som vet hvordan det har gått med Maria Amelie?

Og så kommer vi - folk flest- endelig til Danmark. Og jeg tenker på kommunevalget. Om noen få måneder skal vi bestemme hvordan kommunene og landet skal styres i årene som kommer. Da skal flertallet i befolkningen – folk flest – få viljen sin . Dette er demokratiet i fri og vakker utfoldelse..

Men er folk flest egentlig kapabel til å foreta dette viktige valget? Kan vi nok om samferdsel, landbruk og finans til at vi kan foreta et vel fundert valg? Klarer jeg og resten av folk flest å komme fram til en ”riktig” beslutning?

Henrik Ibsen mente noe om dette. I 1882 skrev han ”En folkefiende”. Her hevder Ibsen at flertallet aldri har retten på sin side! En ganske provoserende tanke. Han skildrer hvordan befolkningen i en liten kystby kollektivt hevder å ha rett, når det beviselig ikke er slik det er. Legen ved badeanstalten, Thomas Stockmann, blir sendt på dør. Flertallet har rett.

Thomas Stockmanns kjente replikk er omtrent slik:
”Flertallet har aldri retten på sin side.. Hvem er det som utgjør flertallet av beboerne i et land? Er det de kloke, eller er det de dumme? Jeg tenker vi får være enige om at de dumme menneskene er tilstede i en ganske forskrekkelig overveldende majoritet rundt omkring på den hele vide klode. Men det kan da vel, for fanden, aldri i evigheten være rett at de dumme skal herske over de kloke.”

Dette er sterk kost. Ibsen skrev det for over 100 år siden, og selv i dag kan denne tanken piske opp sterke og voldsomme diskusjoner. For selv om Ibsen var kritisk til et flertallstyranni på bekostning av individets rett til å bestemme og tenke selv, så har vi vokst opp med ideen om at alle skal få være med på å bestemme. Det er mulig at det er minoriteten som har rett, men det er flertallet som har makten. Folk flest – du og jeg.

Og nå snart har vi igjen muligheten til å vise hvem som har makten. Og man står helt fritt til å velge ut fra overbevisning, kunnskap eller dumhet. Det er demokrati, og det liker vi. Folk flest..

Med ønske om en god helg!

T

Påskeferie på fjellet?

(Hytteliv..)


Kjære Venner,

Det er ikke til å komme fra at påskeferie på hytta med familien blir litt som Big Brother uten premien. Fire, fem mennesker med vidt forskjellige interesser og ønsker skal i en liten uke bo sammen på en gulvflate som ikke er stort større enn et rimelig greit hamsterbur. Helt uten moderne fasiliteter, og med et vær som umuliggjør enhver form for utendørsaktivitet. Underholdningen består av to Allers fra 1987 og et Ludospill som mangler tre brikker.

Når det gjelder hytter og hytteliv, så blir reglene for hvordan vi ønsker å fremstå plutselig snudd på hodet. Du har kanskje skrytt til andre av hvor stor flatskjermen hjemme er, eller at du har båndbredde som Niagarafossen. Når hytter skal omtales, blir det hele et mesterskap i voldsom nøysomhet og pietistisk enkelhet.

”Nei, det er nå ikke rare plassen, og utedoen ligger en tre, fire kilometer inn i skauen, rett vest for Dauingtjern. Vi pleier å bruke bjørkenever som toalettpapir i et knipetak. Veien går jo ikke helt fram, men Banjo-Lasse pleier å kjøre bagasjen vår opp med snøscooter mot en av konas gamle nattkjoler.” Nøysomhet, ja..

Det kulinariske er heller ikke helt på stell. Siden hovedsikringen går første kvelden, åpner oppholdet med skrittvarm spaghetti á la Capri. Neste kveld henter du en ketchupflaske ut fra spisskammerset, setter den på bordet – og der detonerer hele greia som en blindgjenger fra krigen, og sender en geysir av gjæret malingfjerner opp i taket. Kanskje den var fra i forfjor? Eller året før det? Eller like gammel som ukebladene? Egentlig ganske vanskelig å finne ut, for en gang i tiden var ikke datostempling påbudt.

Sammenliknet med en slik hyttetur, så kan stemningen i førerbunkeren i Berlin i maidagene 1945 beskrives som munter og avslappet.

Men hvorfor satse på at du blir stemt ut tidlig og kan dra hjem? Påsken i år innbyr heller til ferie i Skagen. Det er selvfølgelig fullt mulig at det også går til hundene, men da i det minste på en helt annen måte.

Med de beste ønsker for påsken – lykke til med marsipan, påskeharer, korsfestelser og slikt!

T

Urolig kjærlighet.

Du sover ikke, sier hun og strekker nesen mot halsen hans.

- Nei, det er bortkastet tid, svarer han og ser skyer og måker over det urolige vannet der ute i mørket.

- Du tenker på noe.

- Mmmmm, bekrefter han og kjenner lukten av sen natt og ro.

- Jeg vet hva du tenker på. Du tenker på dette med å låne noen, du er redd for at jeg bare låner deg, sier hun med lukkede øyne.

- Javisst.

- Men det gjør jeg ikke.

- Si det en gang til.

- Jeg låner deg ikke. Du er så redd for det.

- Jeg har stått så mye til låns. Og jeg har kanskje førti år igjen.

- Jeg har jo på et vis lånt deg. Men, du.

- Ja.

- Jeg kommer ikke til å levere deg tilbake.


God helg!

T