(Om håp, fred og jul)
Kjære Venner,
I kirken, på
kjøpesenteret. Fra radioen på kjøkkenet. ”O helga natt” vokser, høyere og
høyere. Den fyller oss med noe. Noe varmt, noe sårt, fredfylt og noe
forventningsfullt. Den fyller oss med -
jul. Det er mange sangere som har laget
sine innspillinger, men når det virkelig nærmer seg jul, så finnes det bare en
versjon. Og det er Jussi Bjørling -
innspilt i Stockholm i februar 1959. Det er dette opptaket som vi hører
på den dag i dag.
”Cantique Noël” – O
helga natt – ble skrevet i Frankrike i 1847. Vingrossisten Placide Cappeau
levde i den lille byen Roquemaure i Sør-Frankrike, og var mer kjent som
hobbypoet enn som ivrig kirkegjenger. Likevel ba presten ham om å skrive et dikt
til julemessen rett før Cappeau la ut på en handelsreise til Paris. Fredag
3.desember,i en vogn på en humpete landevei, halvveis til Paris, skal Cappeau
ha blitt inspirert til å skrive diktet ”Minuit, chrétiens”, der han forestilte
seg at han overvar Jesu fødsel i Betlehem. Framme i Paris overlot han diktet
til Adolphe Adam, en produktiv komponist av operaer og balletter.
Under midnattsmessen
julaften 1847, i kirken i Roquemaure, ble ”Cantique de noël” fremført for
første gang. En fransk biskop fordømte julesangen for dens fravær av religiøs
åndelighet. ”Cantique de noël” møtte også motbør fordi Cappeau ble sett på som
sosialist, lite kristen og attpåtil motstander av slaveriet. Det var tider.
Det stoppet
imidlertid ikke sangen på vei ut i verden. I 1855 ble den oversatt til engelsk
– ”O Holy Night”. Det er en av verdens
mest kjente julesanger.
Og om sangen bærer i
seg løftet om håp og fred, så er det også noen magiske øyeblikk knyttet til
den.
En av de ubekreftede
historiene, er at under den fransk-prøyssiske krigen, på julaften i 1870, skal
en fransk soldat ha krøpet ut av skyttergraven, reist seg opp og sunget
”Cantique de noël”. Tyskerne skal ha blitt rørt og skjøt ikke på soldaten.
Derimot svarte de tyske soldatene med å synge den tyske julesalmen ”Vom Himmel
hoch da komm ich her”.
I 1914 skjedde det
igjen. Første verdenskrig hadde rast i fire blodige måneder, og britiske og
tyske soldater lå i skyttergravene i Flandern. Det var piggtråd, kald vinter og
ustanselig skyting. Da mørket falt på julaften, plasserte tyskerene juletrær
med stearinlys på skyttergravenes brystvern og sang julesanger. Etter først å
ha skutt ned noen av juletrærne, begynte britene å lytte. Snart sang de også.
De krabbet ut av skyttergravene. Ingenmannsland, området mellom skyttergravene,
ble fylt av soldater. De sang, byttet gaver, spilte fotball og begravde sine
døde. Og nær Polygonskogen sang en fransk operatenor ”Cantique de noël” over
skyttergravene.
En britisk
krigskorrespondent rapporterte at kirkeklokkene fra en landsby i nærheten
ringte ved midnatt. Da de stilnet, ble kirkeklokkene fulgt av ”en stemme så
klar og vakker som sang ’Minuit, chrétiens, cést l´heure solenelle’. Sangeren
var tenoren Granier fra operaen i Paris. Soldatene, både allierte og tyske,
stoppet å skyte da de hørte sangen.”
O helga natt,
magiske øyeblikk. Historier om håp, fred og jul. Det er altså mulig..
Med ønske om en god jul.
T
