Den lille prinsen

(Bøkene i minnet ditt..)

Kjære venner,

Noen bøker blir stående i minnet ditt. En av dem er ”Den lille prinsen”, skrevet av franskmannen Antoine de Saint-Exupery i 1943. Det er en klassiker, en fabel for barn i alle aldre. Det er en diger historie kamuflert i en sympatisk tynn bok (med illustrasjoner!) om livet. Om hva som er viktig, og ikke fullt så viktig.

Fortellingen om den lille prinsen foregår i Sahariørkenen, der en jagerflyver møter bokens hovedperson etter et havari. Det må bemerkes at Saint-Exupery selv var jagerflyver.

Den lille prinsen bor på asteroide B 612. En dag legger han ut på en reise fra planet til planet i nærheten av sin egen asteroide. Han er ensom og ønsker å finne en venn, men finner bare stiliserte representanter for ulike destruktive typer. Kongen – som lever for å herske over andre, drankeren – som flykter fra livet og skammen, forretningsmannen – som teller stjernene for å sette dem i banken, den forfengelige mannen – som er avhengig av andres respons, og den ensomme lyktetenneren – som er tvangsmessig styrt av regler og rutiner. Den lille prinsen treffer oss alle sammen!

På rundreisen forsømmer han sitt eneste ansvar, en rose på sin egen asteroide.

Gjennom sin reise mellom planetene, og etter å ha møtt en klok rev og en lur slange, så forstår den lille prinsen at han elsker rosen sin. Og mens flyveren gjennom sitt møte med den lille prinsen forstår hva som er viktig i livet sitt, så aner vi lesere også hva som er viktig i vårt.

Boken om den lille prinsen er ansett for å være en av de beste i  det 20. Århundre. I 1999 deltok mer enn 17.000 franskmenn i en avstemming ved å svare på spørsmålet ”Hvilke bøker har blitt stående i minnet ditt?”. På listen finner vi navn som Camus, Kafka, Hemingway, Eco, Marquez og Orwell. Antoine de Saint-Exupery og den lille prinsen er nummer fire på listen.

På en planet møter den lille prinsen reven, og den forteller ham hemmeligheten sin. Den er ganske enkel. Man kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.

-        - Det er den tiden du har kastet bort på rosen din, som gjør den så viktig for deg, sier reven.

Så – av og til – når jeg føler meg litt ensom, ikke skjønner menneskene  eller forstår meningen med det jeg gjør, så leser jeg  om den lille prinsens reise. Da får jeg ro i sjelen, og klarer å betrakte livet med .. perspektiv.

God helg!

T

Åpenbaring

(om kjærlighet ved første blikk og nye muligheter)

Kjære venner,

Ragnhild Løvvold har skapt et maleri som får meg til å lengte etter lys. Det smaker som salt sjøvann en sommerdag og får hjertet til å bevre av forventning om et eller annet. Hun har kalt det åpenbaring, og jeg er ikke uenig. 

"Åpenbaring"

Uansett, det var kjærlighet ved første blikk da vi møttes på utstilling. Det er ikke alltid man vet hva man leter etter her i livet, men det er ofte forbausende lett å kjenne igjen når man først finner det. En åpenbaring, på en måte.

Jeg var dessverre særdeles ubesluttsom og vinglete akkurat der og da. Sånn er det jo ganske ofte både i livet, med kjærligheten og på utstilling. Det er kjørt i det øyeblikket du stopper opp for å tenke og finberegne, nærmest uansett hva det nå enn er du blir stående der og regne på. . Jeg dro derfra uten bildet. Men jeg glemte det ikke. Tiden gikk.

Men noen ganger er livet usigelig raust og gir deg en ny mulighet. Her kunne jeg selvfølgelig fått meg til å jabbe i vei om skjebnen og tilfeldighetene, og jeg kunne kanskje fått meg til å si noe slikt som at flaks og lykketreff er skaperens måte å forbli anonym på.  Langt fra utenkelig at jeg kunne kvekket frem et ”carpe diem” også.  Helt sikkert greit det, men i bunn og grunn var det ikke mer eksotisk enn at jeg møtte Ragnhild på et bransjetreff på bryggen.

-        

     -Solgte du det bildet.. Åpenbaring?

-    - Nei..

       Det var ikke noe å lure på.

Åpenbaring kom til Jarlsø denne uken. Bildet er stort og mine vegger er så små. Men sånt spiller ingen rolle når man er forelsket.  Det er bare å rydde plass og glede seg til å nyte lyset, saltvannet og følelsen av fryd, flyt og glede. Åpenbaring får sin plass ved siden  av Stein Smaaskjærs  melankolske ”Kind of blue”.  Det blir voldsomt fint.

-Vi har kunsten, så vi ikke skal dø av sannheten, sa  Nietzsche.

-Du må tro på kjærlighet ved første blikk, og omfavne nye muligheter, sier jeg.

God helg!

T

Ragnhilds bloggalleri:

http://ragnhildlovvold.blogspot.no

Kunsten å være ubekymret

Kjære Venner,

De fleste bekymringer blir det aldri noe særlig ut av. Egentlig. Og sånn sett må livet være en fest for de mennesker som makter å leve i øyeblikket uten å la tankene være opptatt av å føle bekymring og frykt for det som muligens kan komme til å skje i en eventuell framtid. Det må være storartet å være ubekymret.

Jeg har møtt slike tilsynelatende ubekymrede mennesker, og jeg lurer alltid på hvordan de får det til. Er de virkelig så balanserte, rolige og tilbakelente, eller er det bare det at de er flinkere enn folk flest til å skjule sin uro og sine bekymringer.

Jeg er som folk flest. Jeg bekymrer meg, - for både det ene og det andre. Og, jeg vedgår det gjerne. Frykt er både naturlig og sunt. Det er noe som skal og bør finnes inne i oss alle. Men det er altså noen av oss som bruker for mye tid og krefter på å male et ugreit bilde av hvordan alt kommer til å bli dersom det nå går så galt som det noen ganger har en tendens til å gå. Slik frykt og bekymring er ikke bra. Vi mister helhetsbildet, gjør merkelige valg og makter ikke å glede oss fullt og helt over alt det som vi virkelig burde glede oss over.

Det finnes imidlertid dem som behersker kunsten å være ubekymret. En av dem er helten i denne lille historien.

Lære hester å fly ..

 For ganske lenge siden, i et lite kongedømme nord i India. En meget gammel konge dømte en mann til døden ved henging. Jeg vet ikke hvorfor, og strengt tatt spiller det heller ingen rolle i denne sammenhengen. Uansett, da kongen akkurat hadde kunngjort sin beslutning, så svarte den dømte mannen umiddelbart:

       - Herre konge, du er en klok mann, nysgjerrig og oppmerksom på alt det dine undersåtter er opptatt av. Du lytter til- og respekterer guruer, sannsigersker, spåmenn, slangetemmere og fakirer.

-       Da jeg var et barn, lærte min bestefar meg kunsten å få en hvit hest til å fly. Og siden det ikke er noen andre i kongedømmet ditt som kjenner til denne hemmeligheten, så bør du spare mitt liv.

Kongen befalte straks at det skulle føres fram en hvit hest.

- Jeg trenger to år sammen med dyret, sa den dødsdømte, og kongen svarte at det var greit. Men allerede nå var han litt mistenksom.

 - Men hvis du ikke lærer hesten å fly, så vil du bli hengt!

Den dømte mannen – overlykkelig – forlot plassen sammen med hesten. Han dro rett hjem til huset sitt, og fant hele familien oppløst i tårer.

-       Er du gal, ropte de mot ham! Siden når har noen i dette huset behersket kunsten å lære hester å fly?

-      - Bekymre dere ikke, svarte mannen.

- For det første, så er det antagelig ingen som så langt har forsøkt å lære hester å fly, og for alt det vi vet, så kan det vise seg at hesten er lærevillig og virkelig kan mestre kunsten å fly.

- For det andre, så er kongen allerede svært gammel, og han kan godt komme til å dø i løpet av de neste to årene.

- For det tredje, så kan jo hende at hesten dør, og da må de vel i rettferdighetens navn gi meg en ny hest og to nye år for å trene denne.

Og det er jo alltid muligheter for statskupp, naturkatastrofer, generelt amnesti og andre hendelser som snur opp ned på hele tilværelsen.

- Men hvis nå alt skulle forbli akkurat som det er i dag, så har jeg allikevel fått to ekstra år i livet mitt. Det er neppe uvesentlig.

- Bekymre dere ikke!

Det er ingenting å frykte, jeg akter å telle gleder, og hvis det nå skulle utarte seg skikkelig, så vil jeg satse alt på flygende hester. Det er en plan. Hva tror du?

Med ønske om en god helg!

T

Drømmekvinnen

(Om frosker og prinsesser)

Kjære Venner,

Jakten på drømmekvinnen kan være en krevende øvelse. Og hvis jeg nå skal være helt ærlig, så må jeg innrømme at det faktisk har vært øyeblikk der jeg har lurt på om hele prinsesse-scenariet  bare er dikt og fantasi.

En prins?

I sånne stunder er det bra med en skikkelig realitetsorientering, kanskje litt finjustering av både verdensbildet,  selvfølelsen og forventningene.

En sufi-historie forteller meg noe. Kanskje noe viktig.

Sufismen er en mysterietradisjon innenfor Islam. Utviklet  i Midtøsten på 700-tallet, og har i dag tilhengere over hele verden. Sufismen har skapt en stor mengde poesi, filosofi og vitenskap. De store sufi-mestrene har fortalt mange kloke historier.

Dette er historien om jakten på den perfekte kvinnen.

Mulla Nasrudin snakket med en venn, og denne spurte ham:

– Har du aldri vurdert å gifte deg, Mulla?

– Joda, det har jeg, svarte Nasrudin, Da jeg var ung, så bestemte jeg meg for å finne den perfekte kvinnen.

– Jeg krysset ørkenen og kom til Damaskus, og der traff jeg en vakker og meget spirituell kvinne. Men hun var ikke verdensvant, og derfor dro jeg videre til Ishafan. Der møtte jeg en kvinne som var både verdensvant og spirituell, men uheldigvis ikke særlig vakker. Så jeg dro videre til Kairo. Der spiste jeg middag med en svært vakker kvinne, som snart viste seg å være bade sjelfull, intelligent og verdensvant. Rett og slett perfekt!

- Men hvorfor giftet du deg ikke med henne da?

- Min venn,  det er vel ganske åpenbart..

- Hun var på utkikk etter den perfekte mann!

I den ville og frodige naturen -  der ute et eller annet sted - hvordan finner egentlig frosker og prinsesser hverandre? Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror det er slik at den som kvekker høyest eller har den gildeste grønne fargen stikker av med prinsessa. Altså, på mange måter mye det samme som det man kan oppleve på en vellykket barrunde hvor som helst en sen lørdag kveld.. Men det virker relativt sikkert at prinsessene må kysse noen frosker før de finner den rette, og at  froskene må takle noen egenrådige prinsesser før det blir orden i sakene.

Det kan synes ganske håpløst. Men, for all del, glem ikke at noen av oss faktisk er forheksede prinser.

Og hvis noe synes å være perfekt? For godt til å være sant? Da er det som regel ikke det. 

Med ønske om en god helg!

T