(Selvfølgelig spiller størrelse en
rolle..)
Kjære Venner,
Tro aldri på dem som sier at
størrelse ikke teller. Uansett sammenheng. Tro ikke på dem!
 |
| Bryggeliv i Tønsber - foto Tønsbergs Blad |
Sommeren har kommet til Tønsberg.
Det er stekende varmt, og det myldrer av mennesker over alt. Særlig på brygga.
De streifer opp og ned, runder nede ved Quality-hotellet før de tar en ny
langside forbi Esmeralda, Harbour, Havariet og Måken.
Sånn passelig pyntet og oppjazzet. Se og bli sett. Restaurantene befolkes, det
er stuende fullt av solbrente ansikter som myser mot deg med designerbriller og
matchende hodeplagg. Duggfrisk pils og trendy rosèvin. Blomstrende utdrikningslag og middelaldrende syklister i fargesterke antrekk. Det er bare to-tre
meter til bryggekanten. Vi skimter vannet gjennom den stadige
strømmen av folk som reker forbi.
Med sommeren kommer også de store
båtene. Blankpolerte og imponerende på en litt truende måte. De virker større i
år. Princess, Fairline, Nimbus, Storebro, Sunseeker og slikt. Høy flaggføring.
Alt under 40 fot er i beste fall middelmådig og uinteressant. Og av en eller
annen grunn elsker dette båtfolket å ankre opp så tett inntil
bryggerestaurantene som overhodet mulig. Hvem bryr seg om måker, holmer og
skjær. Det er visning på brygga i Tønsberg!
En skinnende hvit Bavaria passerer
under gangbrua i havnebassenget. Et sted mellom 40 og 50 fot. 3 millioner
kroner. Minst. Et dobbelt sett med dieselmaskiner brummer kontrollert, og
kapteinen sikter seg inn på Esmeralda. Hele brygga har orkesterplass
når Bavaria`en snus rundt og legger til med akterenden inn mot brygga. Det er
en særdeles vellykket manøver. Antagelig akkurat slik som den stolte båteieren
har drømt om i hele vinter. Det er en solbrun, kjekk og grei fyr rundt 45.
Preben fra Bærum. Han ordner med fortøyninger, og nyter helt og fullt sin egen
grandiose landing ved Esmeralda. Bavariaèn ruver godt, vi ser rett
inn på akterdekket. Båten er minst fire og en halv meter bred. Fru Preben
dukker opp. Også hun er nypolert og klar for visning. Hun blir kledelig opptatt
med å organisere teakmøblementet og puffe opp putene i den store
sittegruppen. Preben står ved ismaskinen. Lett og ledig tryller han frem en gin
og tonic, før han med største selvfølgelighet tar plass i salongen .
Gin tonic i høyre hånd og venstre arm lett og ledig over ryggen på salongen.
Preben ser på oss, og vi på Esmeralda studerer Preben. Det er bare noen få
meter mellom oss. Fru Preben hopper i land. Hun er omtrent like grasiøs som
meg. Preben blir om bord. Han troner i sofaen, nyter sin gin og tonic og er
totalt herre over situasjonen. Livet smiler til Preben. Det kan umulig bli
stort bedre enn dette?
Elgen og jeg blir sittende på
Esmeralda. Som to solvarme dyr. Det blir ettermiddag, og Fru Preben kommer
tilbake. Både hun og alle handleposene forsvinner under dekk. Preben nyter
fremdeles at han er livets navle. Det klirrer kjekt i isbiter mens vår mann tar
fatt på Dagbladet med tilhørende lørdags-magasin. Fru Preben inntar soldekket.
Hun er et syn i en alt for liten og alt for fancy gullfarget
bikini. Herr og fru Preben syntes sikkert at den bikinien var en
strålende god ide sist gang de shoppet i Saint Tropez. Det er ikke alt som
fungerer like godt i den virkelige verden. Elgen smiler og kommenterer denne
vonde kombinasjonen av dårlig smak og ukontrollert
forfengelighet. Vi hygger oss med skuespillet.
Kveldssolen skinner på brygga,
Esmeralda og Bavariaèn. Strømmen av mennesker blir stadig tettere. Preben har
skiftet kostyme. Blå blazer, lys bukse og pen skjorte. Bollinger
champagne, duk på bordet og en fru Preben som stiller i et
festantrekk som kanskje hadde passet en 20 år yngre utgave av henne. Det er på
mange måter et merkelig glansbilde vi betrakter.
Alt skal endre
seg. Preben aner fremdeles fred og ingen fare, lykkelig uvitende.
Han står på akterdekket og betrakter det tiltagende kaoset på brygga.
Men Morten og jeg ser at Kanalbrua
mellom Tønsberg og Nøtterøy heves. Noe virkelig svært er på vei inn i
havnebassenget. Det er som om tiden stopper opp. Menneskestrømmen på brygga går
i slow motion og det blir stille. På Esmeralda, Harbour og
Havariet retter man på solbrillene og myser mot dette monsteret som
er i ferd med å tårne seg opp bak Preben og hans champagneglass.
Et slagskip. En Fairline på mellom
60 og 70 fot. Den største jeg noen gang har sett! Alt annet i Tønsberg havn
blir lite, uunseelig og puslete i forhold. Det gigantiske monsteret klarer på
en eller annen mirakuløs møte å få klemt akterenden sin inn mot bryggekanten.
Den ligger ved siden av den hvite Bavariaèn. Folket om bord på Fairline-kjempen
står ved båtrekken og kikker ned på Preben og fru Preben. Preben
ligger i skyggen, og sett fra Esmeralda og bryggekanten så virker
det som om den store hvalen har tenkt å sluke den bitte lille 40
fots jollen til Preben.
Tidlig neste morgen. Preben og hans Bavaria er borte. Fairline-giganten ligger alene ved
brygga.
Et lite øyeblikk synes jeg faktisk
litt synd på Preben. Han framsto ikke som en spesielt sympatisk og trivelig
type, men jeg kan allikevel forstå at det gjør vondt når illusjoner og
oppblåste selvbilder blir torpedert på en så ydmykende og grim måte. Preben ,
som jeg hele tiden har antatt kommer fra Bærum, har investert alle sine penger
i den båten. Hele sin nyrike familieformue. Hele vinteren har han -
sammen med fru Preben – gledet seg til å spille en hovedrolle ved brygga i Tønsberg. De
har sittet foran peisen i rekkehuset sitt i Bærum og sett fram til sine timer i
solen. Og det begynte så bra, akkurat som i den glamorøse drømmen. Men det
endte med ydmykelse i full offentlighet. Preben fikk ”buksevann” foran hele
Tønsberg brygge. De kan umulig vende tilbake til neste år. Preben og fru Preben
må fint finne seg en annen liten sommerby å holde hoff i.
Og om livet smilte tidligere, så er
jeg temmelig sikker på at jeg kan høre rå latter nå. Livets hersker ler. Hun
har sans for humor..
Tro aldri på dem som sier at
størrelse ikke spiller noen rolle. Selvfølgelig gjør den det!
Ha en sommerlig, stor og god helg!
T
