"Memento mori"

(Seierherre i dag - ny dag i morgen)


Kjære venner,


Janteloven sitter ganske hardt i den norske folkesjelen - «du skal ikke tro at du er noe» passer godt inn i det kalde høstmørket som vi har her store deler av året. Og noen ganger - når voldsom suksess og formidabel lykke presser på - da kan det kanskje være greit å få realitetsorientert sitt velvoksne ego.

Men dette er ikke noe særnorsk fenomen. «Memento mori» er et gammelt latinsk uttrykk. Etter tradisjonen stammer det fra en skikk i det gamle Roma. Når en general eller hærfører vendte hjem etter en betydelig seier, ble han ofte av senatet innvilget en triumf eller et triumftog, den høyeste æresbevisning som kunne bli noen romersk borger til del. Det kunne for eksempel være Scipio Africanus, kommandant i den romerske hæren, som vendte hjem etter å ha slåss med Hannibal og hans krigselefanter i årevis. Eller Germanicus, kommandant av styrkene i Germania, som kom hjem etter å ha temmet nærmest alt som fantes av barbarer og villmenn i de sentrale delene av Europa. Det kunne også ha vært Marcus Aurelius eller selveste Julius Cæsar, begge to særdeles strålende og suksessrike hærførere. Alle sammen gutter med glimt i øyet og vind i håret.

Uansett, vi snakker om virkelig store seierherrer. Ufattelige mengder med testosteron og ganske sikkert temmelig forskrudde og oppblåste selvbilder. «Du skal ikke tro at du er noe» var neppe slagordet. Hærføreren fikk innvilget triumf. Han holdt da sitt inntog gjennom byen fram til Forum Romanum, stående i en stridsvogn, mens han mottok folkets hyllest. Triumftoget bestod ellers av hans tropper, fornemme krigsfanger og krigsbytte. Vi snakker om titusenvis av soldater til fots og ganske sikkert brukelig bra med ryttere også. Kanskje en elefant eller ti. På vognen, bak triumfatoren, stod en slave som hadde to oppgaver: Å holde seierskransen av laurbær over hodet hans, og til stadighet å minne ham på at selv om han var seierherre i dag, ventet en ny dag i morgen. Slaven gjorde dette ved å minne herren om at han var dødelig, ved å hviske «Memento mori» i øret på ham: «Husk, du skal dø». Helt bokstavelig - «Jeg minner om at du skal dø».

Tenk deg: Du har slitt og slåss i årevis - du har vunnet, du er definitivt dagens mann, og absolutt alle har kommet for å rope hurra og skamrose deg og dine. Du er konge, eller rettere sagt du vil bli keiser i verdens mest utviklede land. Lauvbærkransen er din! Og så står denne elendige slaven bak ryggen din og terper på at du kommer til å dø. «Det gikk fint i dag, men hvem vet hva som vil skje i morgen.» Det er litt Aksel Sandemose i denne tjeneren..

Triumfene og de gigantiske suksessene er det ikke så mange av for tiden. Det er ganske uproblematisk å tøyle selvbildet. Men hvis nå ting skulle snu, og det virkelig begynner å ta av, da skal jeg huske på den masete slaven og hans «Memento mori».

Men lauvbærkransen min får de aldri.

Med ønske om en god helg.
T