(Til optimistene.. )
Kjære Venner,
Optimister er deilige mennesker. De er skrudd sammen slik at de umiddelbart ser muligheter og potensiale. Og ikke bare ser de det, de tar det også for gitt at vi klarer å gjøre det riktige og bruke de mulighetene som blir gitt. Optimistene vet at ting kommer til å gå i orden. Og om de ikke akkurat vet det, så har de i hvert fall en rimelig sterk og god magefølelse.
Det er godt å være i nærheten av en optimist. Sterk og positiv energi som vokser mens den deles. Optimistene finner vi over alt – de er de positive drivkreftene på jobben, i vennekretsen og i foreldregruppa på skolen. Jeg vet ikke om optimisme kan læres eller tilegnes. Men jeg er sikker på at den tro og positive overbevisning de bringer med seg er forskjellen på middelmådighet og suksess. Uansett, de gjør livet både vakrere og mer fargerikt!
En liten historie fra Mexico – en landsby helt avhengig av sitt jordbruk Fattigdom og elendighet. Stekende sol og nesten uutholdelig varme.
Jorden var tørket inn og mangelen på regn sørget for at det dannet seg store sprekker i marken. Årets avling tørket bort. Folket i landsbyen var engstelige og irriterte. Ser opp på himmelen og leter etter tegn på at dette skal løse seg. Men dager blir til uker og måneder. Det kommer ikke regn.
Lederen for landsbyens kirke – katolsk – vil samle folket til bønn på landsbyens torgplass. Lørdag formiddag. Folk blir bedt om å ta med seg en ting som kan styrke dem i troen og gi inspirasjon.
Lørdagen kommer, og allerede midt på dagen er torgplassen fylt med håpefulle og litt engstelige lokale innbyggere. De har med seg bibler, bilder av helgener, rosenkranser og kors. Alle ser opp på himmelen. Solen står høyt og varmen presser på. Presten leder den enkle seremonien. Det er bønn og sang.
Seremonien tar slutt etter en time. Og forsiktig, nesten som på kommando, begynner det å falle lett regn over denne lille meksikanske landsbyen. Menneskemengden reagerer med tilrop og jubel. Bibler og kors løftes høyt i glede og takknemlighet. I midten av forsamlingen er det imidlertid et symbol på tro og håp som skiller seg ut fra absolutt alt annet.
En liten jente hadde tatt med seg en stor gul paraply.
Med ønske om en god helg!
T
torsdag 23. april 2009
fredag 10. april 2009
Elgens disipler.
(Om fotvask, kortspill og ganske enkle menn.)
Kjære Venner,
Skjærtorsdag markerer starten på påsken. Jesus samlet disiplene til et siste måltid . Føtter ble vasket, tilgivelse gitt og nattverden ble til.
Elgen er ikke særlig opptatt av den slags. En eventuell tro holder han definitivt for seg selv. Han er ikke typen som inviterer nabolaget på lam i tide og utide..
Skjærtorsdag er pokerkveld, Elgen er vertskap. Texas hold èm med 5 åpne kort. Det er en kald kveld i Høyjord, og gutta kommer med mørket. Vi er på landet igjen. Tonen er kameratslig og overfladisk. Poser med øl og annet rart i.
Samtlige stoler rundt spisestuebordet er i bruk. Håvard, Harald, Frode og en fyr jeg ikke kjenner. Ved bordenden ruver Elgen. Dette er definitivt hans kveld. Hans spill. Sjetonger telles opp og fordeles. De andre gutta utveksler kommentarer om spillet. Alt tyder på at jeg er grønnskollingen i denne sammenhengen. De snakker om ”river”, ”flop”, store ”blind” og lille ”blind”. De drikker øl og røyker – masse!! – og så legger de ansiktet i litt alvorlige folder. Det er sikkert det som kalles pokerfjes. .Jeg stiller med et åpent sinn og grunnleggende kunnskap om sannsynlighetsberegning og statistikk. Det vil vise seg om det er tilstrekkelig til å overleve i denne usminkede virkeligheten. Elgen deler ut kveldens første kort.
Slike pokerkvelder er ingen kortsiktig og hurtig overstått affære. Allerede etter et par timer forstår jeg at dette kommer til å ta hele natta. Men det er greit. Stemningen rundt bordet er god. Vi koser oss ikke - virkelige menn gjør ikke det - men det er en behagelig dempet mandig atmosfære rundt bordet. Røyken er tett som risengrynsgrøt, og tomflasker og annet rask begynner å hope seg opp rundt oss.
Spillet og tiden beveger seg ulidelig sakte. Står nesten stille. Litt uvirkelig, omtrent som stemningen i en helaftens japansk spillefilm.
Dette er ingen homogen og ensartet samling av menn. 30 til 50 år, noen av oss er pappaer. En snekker, en lagerarbeider og noen som jobber med data og mobiltelefoner. ”Blondie” – han jeg ikke kjenner – jobber som mekaniker. Tilnavnet gitt av hans ekstremt lyse og rufsete sveis. Han minner om en ung utgave av rockeren Billy Idol. Muskuløs, og med noen tatoveringer som ville fremtvunget respekt av selv de mest garvede sjømenn. Lun type. Han røyker cigarillos av det rimelige slaget og drikker amerikansk whisky. Uten is.
Vi er Mortens venner, og vi er menn. For øvrig en uensartet og fargerikt sammensatt gruppe. Nettverksbygging på menns vis, tenker jeg . Men rundt dette bordet sitter det neppe noen fremtidige barne- og likestillingsombud ...
Spillet går sin gang. Noen er flinkere og mer heldige enn andre. Røyken legger seg, om mulig, enda tettere rundt oss. Vi drikker og prater om det som er viktig her i livet. Liverpool, damer, United og damer. Biler og poker. Dette er ingen arena for de store eksistensielle spørsmålene.. Dette er hulemennenes nettverk. Ujålete og ganske ærlig.
Alt tar slutt en gang. Tidlig på morgenen må jeg bare innse at det ikke var jeg som vant dette spillet. Elgen trakter kaffe. Han er strålende fornøyd. Dette er hans greie. Selv synes jeg at det er noe fint med disse uendelige pokernettene. De små samtalene rundt bordet, stemningen som forsiktig bølger fram og tilbake, nye fremmede ansikter som blir venner og ikke minst hellet og lykken som tilsynelatende lever sitt eget liv. Til tider føles det som om alt går imot deg, det synes umulig å få til noe. Men så snur det – nesten umerkelig – og så er du igjen tilbake på solsiden. Sånn sett ligner disse pokerkveldene litt på selve livet.
Gutta – Elgens disipler – drar hjem. Fredag morgen. Det blir utvilsomt en lang fredag.
Påsketradisjoner er fine greier.
Ønsker deg en god helg!
T
Kjære Venner,
Skjærtorsdag markerer starten på påsken. Jesus samlet disiplene til et siste måltid . Føtter ble vasket, tilgivelse gitt og nattverden ble til.
Elgen er ikke særlig opptatt av den slags. En eventuell tro holder han definitivt for seg selv. Han er ikke typen som inviterer nabolaget på lam i tide og utide..
Skjærtorsdag er pokerkveld, Elgen er vertskap. Texas hold èm med 5 åpne kort. Det er en kald kveld i Høyjord, og gutta kommer med mørket. Vi er på landet igjen. Tonen er kameratslig og overfladisk. Poser med øl og annet rart i.
Samtlige stoler rundt spisestuebordet er i bruk. Håvard, Harald, Frode og en fyr jeg ikke kjenner. Ved bordenden ruver Elgen. Dette er definitivt hans kveld. Hans spill. Sjetonger telles opp og fordeles. De andre gutta utveksler kommentarer om spillet. Alt tyder på at jeg er grønnskollingen i denne sammenhengen. De snakker om ”river”, ”flop”, store ”blind” og lille ”blind”. De drikker øl og røyker – masse!! – og så legger de ansiktet i litt alvorlige folder. Det er sikkert det som kalles pokerfjes. .Jeg stiller med et åpent sinn og grunnleggende kunnskap om sannsynlighetsberegning og statistikk. Det vil vise seg om det er tilstrekkelig til å overleve i denne usminkede virkeligheten. Elgen deler ut kveldens første kort.
Slike pokerkvelder er ingen kortsiktig og hurtig overstått affære. Allerede etter et par timer forstår jeg at dette kommer til å ta hele natta. Men det er greit. Stemningen rundt bordet er god. Vi koser oss ikke - virkelige menn gjør ikke det - men det er en behagelig dempet mandig atmosfære rundt bordet. Røyken er tett som risengrynsgrøt, og tomflasker og annet rask begynner å hope seg opp rundt oss.
Spillet og tiden beveger seg ulidelig sakte. Står nesten stille. Litt uvirkelig, omtrent som stemningen i en helaftens japansk spillefilm.
Dette er ingen homogen og ensartet samling av menn. 30 til 50 år, noen av oss er pappaer. En snekker, en lagerarbeider og noen som jobber med data og mobiltelefoner. ”Blondie” – han jeg ikke kjenner – jobber som mekaniker. Tilnavnet gitt av hans ekstremt lyse og rufsete sveis. Han minner om en ung utgave av rockeren Billy Idol. Muskuløs, og med noen tatoveringer som ville fremtvunget respekt av selv de mest garvede sjømenn. Lun type. Han røyker cigarillos av det rimelige slaget og drikker amerikansk whisky. Uten is.
Vi er Mortens venner, og vi er menn. For øvrig en uensartet og fargerikt sammensatt gruppe. Nettverksbygging på menns vis, tenker jeg . Men rundt dette bordet sitter det neppe noen fremtidige barne- og likestillingsombud ...
Spillet går sin gang. Noen er flinkere og mer heldige enn andre. Røyken legger seg, om mulig, enda tettere rundt oss. Vi drikker og prater om det som er viktig her i livet. Liverpool, damer, United og damer. Biler og poker. Dette er ingen arena for de store eksistensielle spørsmålene.. Dette er hulemennenes nettverk. Ujålete og ganske ærlig.
Alt tar slutt en gang. Tidlig på morgenen må jeg bare innse at det ikke var jeg som vant dette spillet. Elgen trakter kaffe. Han er strålende fornøyd. Dette er hans greie. Selv synes jeg at det er noe fint med disse uendelige pokernettene. De små samtalene rundt bordet, stemningen som forsiktig bølger fram og tilbake, nye fremmede ansikter som blir venner og ikke minst hellet og lykken som tilsynelatende lever sitt eget liv. Til tider føles det som om alt går imot deg, det synes umulig å få til noe. Men så snur det – nesten umerkelig – og så er du igjen tilbake på solsiden. Sånn sett ligner disse pokerkveldene litt på selve livet.
Gutta – Elgens disipler – drar hjem. Fredag morgen. Det blir utvilsomt en lang fredag.
Påsketradisjoner er fine greier.
Ønsker deg en god helg!
T
Abonner på:
Innlegg (Atom)
