Dragens år!

Etterhvert - når bare kineserene får surret seg til å feire sitt nyttår en gang mot slutten av januar - så vil det vise seg at 2012 er dragens år. Dette er selvfølgelig helt storartede nyheter, ettersom dragen symboliserer makt og lederpotensiale. Jeg er litt usikker på hva det egentlig betyr for oss. Men så er jeg da heller ikke kineser. Men så mange kinesere kan jo umulig ta feil, tenker jeg.

Uansett - 2012 blir et fremragende godt år. Med eller uten drager.

God feiring!!

T

De gode drømmene.

(Om drømmer, dressjakker og 2012)



Kjære Venner,


2011 er praktisk talt historie. Det ble kanskje ikke all verden, og det er ingenting vi i etterkant kan gjøre for å endre på det.. 2012 – nytt år og nye muligheter. Det er på tide å drømme nye drømmer.

Bli gjerne enig med deg selv om fine forsetter og ambisiøse målsetninger. Men glem ikke å drømme de gode drømmene. For det er nemlig der alt starter. Alt som senere ender opp som gode handlinger, flotte ord og strålende resultater. Alt starter med drømmene..



Og nettopp derfor er det viktig at vi drømmer gode drømmer. Det er viktig at du drømmer dine egne drømmer. De er spesielle for deg, og livet vil at du skal drømme dem. Kanskje er det slik at vi alle har en historie vi skal leve, og at det er drømmene som driver oss videre.

Da handler det om å ha mot. Mot til å være ærlig med seg selv og følge sine drømmer. Jeg har drømmer, men som mange andre er jeg redd for å leve dem. Hvorfor er det slik? Hva er det å være redd for?

En ung buddistmunk diskuterer med sin mester. Hvorfor lever ikke menneskene ut drømmene sine? Hva er det som holder dem tilbake. Betaler mennesket en høy pris for å kunne følge drømmen, eller er det slik at man betaler en høy pris for å unnlate å følge sin drøm?

Zen-mesteren ber den unge munken om å følge ham til en eksklusiv klesforretning . Der får munken prøve en dressjakke av et forseggjort stoff og med silkefor. Det er en meget kostbar jakke.

Mesteren spør munken hvordan jakken passer, og munken svarer fornøyd at jakken er nydelig. Akkurat passe og meget behagelig mot kroppen. Munken stråler!

Mesteren ber så butikkens innehaver om å finne fram en jakke til av det samme slaget, men to størrelser mindre enn den jakken som munken allerede har prøvd.

Den unge munken prøver lydig også den andre jakken. Mesteren spør igjen hva han synes, og munken forteller at denne jakken er for trang. Den kjennes ubehagelig ut og begrenser hans bevegelsesmuligheter.

Zen-mesteren smiler idet de forlater butikken. De to jakkene er, bortsett fra størrelsen, helt like. De koster like mye, men allikevel er det slik at det kun er den ene jakken som gjør munken fornøyd, mens den andre jakken gir lite glede.

Alt i livet har sin pris. Alle valg har konsekvenser. Om du velger å følge dine drømmer eller la det være, så kan det være at prisen er den samme. Forskjellen er at den som følger drømmen kan ende opp med en jakke som passer perfekt, mens den som lar være å drømme lett kan ende opp i en jakke som enten er for liten eller for stor. Prisen er den samme, jakkene oppleves vidt forskjellige.

Javel – en velkledd munk og en klok mester. Og kanskje er det slik at vi bør følge drømmene og la være å uroe oss så mye for prisen eller konsekvensene. Det eneste som er viktig er at jakken passer!

Jeg ønsker deg et godt nytt år – et 2012 med vakre drømmer og mot nok til å leve dem ut!

T

Julebrev fra G

"Kjære alle sammen,

Jeg har de siste to-tre tusen år fulgt dere med stor interesse. Undret meg over hvordan dere ter dere der nede på jorden. Det er jo ikke alt dere fikser like bra, og mange ting har dere regelrett ikke skjønt stort av. Jeg har derfor bestemt meg for å rette opp i noen små misforståelser. Det kommer muligens noe sent, men forhåpentligvis godt.



Da jeg steg ned til jorden for å "befrukte" en kvinne, var ikke planen min at det skulle skape så mye oppstyr. Jeg dro ganske enkelt ned til dere fordi det ikke finnes så mange kvinner her... Jeg møtte på en svært sjarmerende dame i et av de varmere strøkene der nede hos dere, og bestemte meg for at hun ville være en god partner. Hun kalte seg Susanne, og var jomfru. Vi hadde det litt gøy, men da jeg skulle til å ta henne med hjem igjen hadde hun ombestemt seg. Hun fortalte meg da at hun allerede var forlovet, og at hun ikke het Susanne, men Maria. Jeg ble litt skuffet over dette, men jeg var også lettet. Hun hadde allerede begynt å kjede meg litt, og jeg var ikke lenger så sikker på at jeg ville ha en kone. Vi fant ut at det å skille lag ville være det beste i det lange løp, og at vi heller kunne være venner. Bare glede.

Jeg dro tilbake til himmelen og fortsatte med mine daglige greier. Jeg hørte på bønnene fra folk over hele verden. Dere kaller meg de merkeligste ting, og jeg stakk innom for en prat med noen av dere med jevne mellomrom. Jeg husker spesielt Mohammed, en veldig hyggelig fyr. Tiden gikk, og etter en liten måned fikk jeg en foruroligende bønn fra Susanne, eller hun som egentlig het Maria. Hun fortalte meg at hun hadde mistanker om at hun var gravid, og at dette kunne skape problemer for henne. Folkene der hun bodde likte ikke at jentene var sammen med menn før de giftet seg, og hvis Maria var gravid kunne forloveden hennes, Josef, brått bestemme seg for å dumpe henne. Josef var stup forelsket i Maria, men gruppepresset kunne få ham til å si henne fra seg til tross for dette. Maria ba meg hjelpe, og vi ønsket jo begge at dette barnet skulle se dagens lys. Maria fikk en god ide, og sammen satte vi planen ut i livet. Jeg fikset det slik at Maria så ut som en jomfru, en svært enkel sak som selv en middelmådig kirurgisk klinikk fikser lett som bare det i dag. . Etterpå dro Maria og jeg for å snakke med Josef. Vi forklarte ham situasjonen, og gutten ble sjeleglad. Nå kunne han endelig få Maria. Alt så ut til å ordne seg. Vi ble til og med enige om at barnet skulle hete Frida hvis det ble jente og Julius hvis det ble gutt. Vi skapte et lite lysshow i et vindu her og der, og alle trodde umiddelbart at det var snakk om strålende mirakler og undre av ymse slag. Av og til kan det ha sine fordeler å være gud...

Da Maria skulle ha barnet måtte hun og Josef reise bort. Vi hadde jo hatt gode ni måneder å planlegge på, men jeg hadde ennå ikke surret meg til å bestille hotellrom til dem. Marie og Josef ble da også en anelse irriterte da de måtte bo i en liten stall. Jeg bestemte meg for å sette et plaster på såret i form av en stjerne og noen engler. Kommunikasjonen fungerte ikke helt optimalt her oppe på den tiden, og englekoret fikk gal beskjed og endte opp med å synge for noen forskrekkede hyrder borte på et forblåst jorde. Da jeg oppdaget dette ryddet jeg umiddelbart opp, og det beste jeg kunne finne på var å forklare hele smørja for hyrdene. De forsto hva det var snakk om. Noen av dem var selv fedre, og kunne godt forstå at jeg var litt stresset. De bestemte seg for å hjelpe til og gikk for å holde Maria og Josef med selskap.

For at stjernen skulle komme seg frem til stallen i tide hadde den måttet vandre lenge. Dessverre hadde den tiltrukket seg 3 gamle menn som fulgte etter den, og de troppet også opp i stallen. Maria og Josef var litt overrasket over alt besøket, men da det viste seg at alle hadde med gaver så gikk det greit. Nå var det så mye styr i stallen at da en av de vise mennene spurte hva barnet skulle hete, kom det ut litt galt. Maria sa at han skulle hete Jesus, og ikke Julius som vi hadde avtalt. Dermed ble gutten hetende Jesus. Det har fungert helt greit, det også.
Resten av fortellingen kjenner dere . Alt Jesus døde på korset var ikke helt en del av planen, men vi gjorde det beste ut av det. Ikke så lenge etterpå flyttet hele familien opp hit til meg, og vi har det svært så hyggelig.

Grunnen til at jeg har fortalt alt dette, er at dere ikke ser ut til å være enige om hvordan ting egentlig henger sammen. Alt for mange forferdelige ting er blitt gjort, og alt for mange er blitt drept på grunn av disse elendige kranglene deres. Har dere ennå ikke fattet at Jesus budskap var at dere ikke skulle krangle? Er dere så opptatt med å tolke det som er skrevet at dere helt glemmer bort det budskapet om kjærlighet som alt hviler på? Skjerp dere! Og vit at det interesserer meg fint lite om dere kaller dere jøder, kristne eller muslimer. Dere ber til den samme gud alle sammen. Jeg sitter her og hører på bønnene deres om hverandre, og jeg begynner ganske enkelt å bli litt lei av det hele. Kan dere ikke bare slå dere sammen? Nesten all verdens krig og elendighet ville være slutt hvis dere hadde vært brydd med å la være å slå hverandre ihel, og i stedet hjalp de som trenger det mest . Det er greit at jeg er gud, men jeg er ikke så allmektig som dere tror.

Dessuten - de av dere som ber til meg for at jeg skal stoppe alle mulige kriger i verden - ikke mas på meg, jeg er allerede enig med dere. Gå til statsoverhodene deres. Lederne deres. Det er de som sitter med den egentlig makten der nede. Ta eksempelet til Martin Luther King, Mor Theresa, eller Gandhi. De gjorde en stor forskjell i verden, bare med ren viljestyrke. Ingen våpen og ingen krig, bare motstand mot urettferdigheten. De klarte det. Hvorfor kan ikke dere? Engasjer dere!

Det var min lille julehilsen til dere der nede. Tenk dere om. Et nytt år er i emning. Gi det en sjanse. Kanskje dere kan gjøre det til et godt et?

Jeg ser dere,

G


PS. Jesus, Maria og Josef bad meg hilse. De ser dere også. "

Vår mann!

(Undervurdert?)


Kjære Venner,


Jul og Juleevangelium, Jesusbarn, Jomfru Maria, engler, gjetere og vise menn. Kjente og kjære saker, lett å like og verdt å høre om år etter år. Jeg synes imidlertid at vi snakker alt for lite om Josef! Hva tror du?



I en verden som stadig blir mer rosa og deilig feminin, der mannsrollen for lengst har kommet inn på et spor som leder til et lite attraktivt sted, så er det på tide at vi begynner å snakke om de menn som med sindig og maskulin verdighet har gjort sitt for sivilisasjonen. Vi trenger ikke sette av mer tid til nysminkede fotballgutter og androgyne popstjerner. Jeg foreslår, som allerede nevnt, at vi blir litt mer opptatt av Josef. Han har fortjent sine tilmålte minutter i oppmerksomhetens klare lys, og det passer jo godt nå som vi allerede er totalt engasjert i årets julegreier.

Hva er det med Josef?

Det er noe traust og likandes over Josef . Han er ikke hellig, overnaturlig eller ”gudete” på noen som helst måte. Han er en helt vanlig mann, en snekker, som på et eller annet vis har forvillet seg inn i det voldsomme realityshowet som julen er. I det ene øyeblikk driver han på med sine snekkerier i Nasareth, kanskje mens han tenker på den søte jenten han har sett -Maria - før han i neste øyeblikk er på vei inn i verdenshistorien som fosterfar til verdens mest berømte guttebarn. En julestjerne, tre vise konger, en skokk med presumptivt mindre vise gjetere, elendige innkvarteringsmuligheter, en frelser født, en frelser vokser opp og en frelser blir hengt på korset. Og hele tiden lurer Josef der i bakgrunnen , solid, stille og umerkelig.

Faktum er at vi vet fint lite om Josef. Han er nevnt i noen skrifter, og det er klart at han var av Davids slekt, noe som helt sikkert var storartet.. Det er all mulig grunn til å tro at han var en ryddig og grei man. En snekker. Etter den meget lite omtalte birollen i Juleevangeliet, så forsvinner Josef. Han nevnes ikke mer, og det er antatt at han døde en gang før korsfestelsen.

Men, vent litt – Josef hang etter Maria. De skulle gifte seg, og alt syntes å ”være i lodd og vater”. Men så forteller plutselig den vordende fru Josef at hun er gravid. Josef vet at det ikke er han som er ”gravøren”, og det vites at dette bekymrer han. Naturlig nok. Han ønsket å skille seg fra henne. Men Josef må ha vært en sindig og klok mann, for han velger å sove på saken. Da får han et uventet og ganske voldsomt besøk av en engel. I en sikkert ganske dramatisk og fargerik drøm blir det redegjort for hva som har skjedd, og hva som skal skje.

Og det kan jo ikke ha vært lett for denne unge snekkeren å forholde seg til at en hellig ånd skulle ha satt barn på kjæresten hans. Og til alt overmål så var dette barnet tiltenkt en rolle som menneskehetens frelser. Tøffe saker.

Josef skar igjennom. Det vites ikke om dette skyldtes den sterke formaningen fra engelen eller noe helt annet, men uansett bestemte han seg for å gifte seg med Maria og være far for dette ånde-barnet. I følge katolsk tro hadde de et kyskt ekteskap, et såkalt ”Josefekteskap”. Noe som ikke virker direkte forlokkende, og som kan indikere en viss bitterhet og lei stemning mht det som har skjedd. Men la oss ikke spekulere mer om det..

Josef og den meget gravide Maria drar av gårde til Betlehem, og resten av historien kjenner dere igjen som Juleevangeliet.

Det jeg nå lurer litt på, det er hvordan denne historien hadde blitt dersom Josef hadde reagert slik de aller fleste snekkere reagerer dersom kjæresten prøver seg med en bortforklaring av uventet graviditet med vage historier om en hellige ånd. Tenk om Josef hadde dumpet Maria, og latt henne seile sin egen sjø.

Det er ingen grunn til å anta at unge, enslige og gravide-med-hellig- ånd-kvinner sto særlig høyt i kurs på den tiden. Det er heller grunn til å tro at Maria kanskje ikke hadde kommet seg avgårde til Betlehem, kanskje ikke hadde funnet fram til verken stall, krybbe eller englesang.

Hvordan hadde Juleevangeliet blitt dersom Josef ikke hadde vært Josef, men en helt vanlig snekker?

Og akkurat derfor synes jeg at vi skal snakke litt mer om Josef. Uten ham hadde det kanskje ikke blitt jul slik som vi liker det. Tenk på det.

Josef var gift med jomfru Maria og fosterfar for Jesus. Han er skytshelgen for alle familiefedre. Vår mann!

Snart er det jul..

Med ønske om en god helg!

T

Deilig er jorden!

(Om Ole Paus og indiske elefanter.)


Kjære Venner,


Det er ”deilig” førjulstid. Vi baker kaker, kjøper gaver og løper fra den ene skoleavslutningen til den andre. Alt må bli ferdig. Alt må være perfekt.. For snart er det jul, og da skal vi kose oss.

Og rundt omkring i landet fylles de lokale kirker, bedehus og forsamlingslokaler opp av ymse artister som har et sterkt behov for å synge julen inn. Spennvidden er enorm. Du kan få Sissel Kyrkjebø og Odd Norstoga. Carola og Hank von Helvete (!!), Jul i Blåfjell, Händels Messias og Elisabeth Andreasson med venner. Anita Skorgan til du kaster opp!




Jeg synes kanskje at det har en tendens til å bli litt vel masete og påtrengende. Tror vel egentlig at Turboneger skulle fortsatt med sitt, istedenfor å innlate seg på radbrekking av julebudskapet… Det kan ha noe med troverdighet å gjøre.

Men av og til får man sjeldne og vakre opplevelser. Jeg hørte en gang Ole Paus fremføre sin versjon av ”Deilig er jorden”. En litt sliten Ole Paus, kassegitar og en særdeles rusten stemme. Ingen effekter. Ikke noe fiks-faks. Han kan knapt synge, men innlevelsen og klangen treffer deg midt i hjertet. Jeg gråt som et barn.

Ole Paus synger også på steder som frekventeres av folk som sliter på skyggesiden av livet.
- Hvis ikke det var for at jeg kan synge og spille, så kunne jeg ha vært i deres sted, sier Ole Paus og smiler forsiktig. Og jeg tror på denne medmenneskeligheten. La folk få en sjanse. Det er jul. Deilig er jorden..

Det kreves mot og store krefter for å endre livet.

Jeg leste en liten historie om en elefanttrener. Indiske sirkuselefanter er svære dyr. Og det ser unektelig litt merkelig ut når de står tjoret fast til et tynt tre eller en liten stolpe. Elefanttreneren fortalte at man klarer å kue elefantene ved å bruke et enkelt triks. Mens elefanten enda er liten, så blir en av føttene bundet til en trestamme. Den lille elefanten lærer at det er umulig å komme fri fra trestammen. Den resignerer. Elefanten vokser seg ufattelig stor og sterk. Men fremdeles tror den at den lille trestammen er uovervinnelig. Den forstår ikke at det kun er en velrettet kraftanstrengelse som skal til for å bli fri. Og dermed står elefanten rolig tjoret til den lille trestammen. Og slik temmer man en indisk sirkuselefant.

Og jeg tenker, at kanskje er det slik med oss mennesker også. Vi opplever ting som får oss til å tro at vi ikke kan endre livet vi lever. Vi skjønner ikke at det som skal til, er en kraftanstrengelse for å endre kurs og bli fri fra trestammen.

Det handler om å ha tro på seg selv og livet. Det handler om mennesker og indiske sirkuselefanter. Og i bakgrunnen synger Ole Paus sårt om hvor deilig jorden er…

Snart er det jul..

Med ønske om en riktig god helg.

T