Jobb?

Kjære Venner,

Førtiårskrisen har knapt lagt seg, og mange er allerede godt i gang med å tenke pensjonssparing og planlegge den siste og evigvarende runden på golfbanen. Drømmen er å slippe jobben. Eller?

Jeg dør, og befinner meg plutselig på et fantastisk vakkert sted. Et stort og luftig rom med masse lys, friske blomster og harmoni i veggene. Duse farger og dempet behagelig musikk. Aldri har teppene vært mykere.

Bestyreren – kledd i hvitt - snakker til meg;

”Velkommen! Du kan få alt det du ønsker deg. Det du ønsker deg av mat, drikke, underholdning, reiser og fritidsaktiviteter. Alt det du vil ha, det er bare å gi beskjed.”

Henrykt og entusiastisk går jeg i gang med å oppleve og virkeliggjøre alt det jeg drømte om mens jeg fremdeles var i live. Tiden går, og etter en uendelighet med luksus, opplevelser og velstand, så leter jeg meg igjen fram til den hvitkledde.

”Jeg har gjort det jeg ønsket å gjøre, og har opplevd alt det jeg drømte om. Nå vil jeg gjerne ha en jobb, sånn at jeg kan føle meg nyttig .”

”Jeg beklager”, sier den hvitkledde, ”men det er det eneste jeg ikke kan gi deg. Det er ikke noe arbeid her.”

”Så forferdelig!”, svarer jeg oppgitt og sint.

”Det betyr jo at jeg kommer til å tilbringe en evighet i kjedsommelighet og uten mening. Det er jo et sant helvete!”

Den hvitkledde kommer over til meg. Det brenner i kullsorte øyne, og hun snur seg mot meg og sier med dyp og bløt stemme;

”Og hvor tror du egentlig at du er, min herre?”

Med ønske om en god helg, uansett hvor du er..

T

Skriften på veggen..

(Det du ikke vil vite)

Kjære venner,

Jeg har erfart at det er lurt å la være å spørre om ting jeg egentlig ikke vil ha svar på. Dette gjelder for eksempel når jeg leverer bilen min på service. Moderne bilverksted er jo så opptatt av å undersøke alt mulig. De kobler på datamaskin og stiller diagnoser som gjelder både det ene og det andre. De finner frem til de aller minste feil og ugreier – alt som ikke er hundre prosent på stell og helt etter håndboken. Det er klart at slikt koster avsindig mye penger. Jeg har imidlertid kommet til en forståelse med mannen i mottaksskranken. Dag er en fornuftig mann – han skjønner at bilen begynner å bli gammel, at den har kjørt et godt stykke og har vært ute både en vinternatt eller to. Når jeg leverer fra meg bilen på verksted, så lurer jeg ikke lenger på om absolutt ALT er i orden. Jeg er i grunnen godt fornøyd hvis det vesentlige henger på greip og bilen fungerer brukelig bra. Derfor ber jeg Dag om å sjekke det mest nødvendige. Jeg ønsker ingen fanatisk god undersøkelse. Jeg spør ikke om ting jeg ikke vil vite.

Jeg var en tur hos optikeren forleden dag. Det er selvfølgelig fantastisk moro å bli eldre, men synsendringene i 40-årene er noe voldsomt svingende greier. I det ene øyeblikket er du litt nærsynt, før du plutselig både er lang- og nærsynt, blir praktisk talt blind et øyeblikk, har skjeve hornhinner, tørre øyne og jeg vet ikke hva. Du står der i dagligvarebutikken, med brillene langt nede på nesen, og har simpelthen ikke lange nok armer til å få lest det som står skrevet med miniatyrskrift og usynlig blekk på innholdsfortegnelsen på pakken med fårepølse. Uansett, jeg erkjente at jeg  er i ferd med å halte inn i reservedelsalderen, og dermed bestilte jeg time hos brillemakeren. Glemte helt å understreke at vi kunne ta tak i det mest nødvendige.

Jeg skjønte raskt at jeg nå var i ferd med å spørre om ting jeg egentlig ikke ville ha svar på. Etter litt rask innledende koseprat befant jeg meg plutselig  i et bekmørkt rom som hadde så mange store og avanserte maskiner at jeg ikke ser bort fra at det er akkurat der man koordinerer og styrer oppskytningen av romferger og bedriver verdensomfattende overvåking av et eller annet. Jeg hadde på et vis tenkt at det det ville være snakk om å lese skriften på veggen, og var dermed litt uforberedt på fotografering av synsnerver og netthinner. Bildene var ekstremt klare og ubegripelige.  Optikeren og hans assistent snakket om alt det som potensielt sett kunne ramme en stakkar av elendighet  og øyeplunder. Alt det man ikke vet. Du tror at alt er i orden, og noen antyder at du rett og slett ikke har blitt undersøkt grundig nok.

Maskinene summet og blinket, jeg myste inn i evigheten og tenkte at dette fort kunne vise seg å bli ubarmhjertig- og vel i overkant grundig. Undersøker du en så godt brukt bil som jeg er, så vil du garantert finne en rekke feil og mangler. Denne NASA-undersøkelsen ville garantert kunne avdekke lyter og elendighet som jeg ikke engang i min fjerneste fantasi evnet å forestille meg. Ville det være kledelig med hvit stokk?

Vi lever i en tidsalder der det er mulig å få vite nesten alt om alt mulig.  Men det er ikke sikkert at vi har lyst til å vite alt. Dette gjelder helse, øyne, gamle biler og sikkert ganske mange andre ting også. Ikke spør om det du ikke har lyst til å vite.

Stokken min er fremdeles svart, og til uken får jeg nye briller.

God helg!

T