O helga natt

(Om håp, fred og jul)

Kjære Venner,

 I kirken, på kjøpesenteret. Fra radioen på kjøkkenet. ”O helga natt” vokser, høyere og høyere. Den fyller oss med noe. Noe varmt, noe sårt, fredfylt og noe forventningsfullt. Den fyller oss med  - jul. Det er  mange sangere som har laget sine innspillinger, men når det virkelig nærmer seg jul, så finnes det bare en versjon.  Og det er Jussi Bjørling  -  innspilt i Stockholm i februar 1959. Det er dette opptaket som vi hører på den dag i dag.

”Cantique Noël” – O helga natt – ble skrevet i Frankrike i 1847. Vingrossisten Placide Cappeau levde i den lille byen Roquemaure i Sør-Frankrike, og var mer kjent som hobbypoet enn som ivrig kirkegjenger. Likevel ba presten ham om å skrive et dikt til julemessen rett før Cappeau la ut på en handelsreise til Paris. Fredag 3.desember,i en vogn på en humpete landevei, halvveis til Paris, skal Cappeau ha blitt inspirert til å skrive diktet ”Minuit, chrétiens”, der han forestilte seg at han overvar Jesu fødsel i Betlehem. Framme i Paris overlot han diktet til Adolphe Adam, en produktiv komponist av operaer og balletter.

Under midnattsmessen julaften 1847, i kirken i Roquemaure, ble ”Cantique de noël” fremført for første gang. En fransk biskop fordømte julesangen for dens fravær av religiøs åndelighet. ”Cantique de noël” møtte også motbør fordi Cappeau ble sett på som sosialist, lite kristen og attpåtil motstander av slaveriet. Det var tider.

Det stoppet imidlertid ikke sangen på vei ut i verden. I 1855 ble den oversatt til engelsk – ”O Holy Night”.  Det er en av verdens mest kjente julesanger.

Og om sangen bærer i seg løftet om håp og fred, så er det også noen magiske øyeblikk knyttet til den.

En av de ubekreftede historiene, er at under den fransk-prøyssiske krigen, på julaften i 1870, skal en fransk soldat ha krøpet ut av skyttergraven, reist seg opp og sunget ”Cantique de noël”. Tyskerne skal ha blitt rørt og skjøt ikke på soldaten. Derimot svarte de tyske soldatene med å synge den tyske julesalmen ”Vom Himmel hoch da komm ich her”.

I 1914 skjedde det igjen. Første verdenskrig hadde rast i fire blodige måneder, og britiske og tyske soldater lå i skyttergravene i Flandern. Det var piggtråd, kald vinter og ustanselig skyting. Da mørket falt på julaften, plasserte tyskerene juletrær med stearinlys på skyttergravenes brystvern og sang julesanger. Etter først å ha skutt ned noen av juletrærne, begynte britene å lytte. Snart sang de også. De krabbet ut av skyttergravene. Ingenmannsland, området mellom skyttergravene, ble fylt av soldater. De sang, byttet gaver, spilte fotball og begravde sine døde. Og nær Polygonskogen sang en fransk operatenor ”Cantique de noël” over skyttergravene.

En britisk krigskorrespondent rapporterte at kirkeklokkene fra en landsby i nærheten ringte ved midnatt. Da de stilnet, ble kirkeklokkene fulgt av ”en stemme så klar og vakker som sang ’Minuit, chrétiens, cést l´heure solenelle’. Sangeren var tenoren Granier fra operaen i Paris. Soldatene, både allierte og tyske, stoppet å skyte da de hørte sangen.”

O helga natt, magiske øyeblikk. Historier om håp, fred og jul. Det er altså mulig..

 Med ønske om en god jul.

T

"Selfie"

(Da verden ble forelsket i seg selv.)

Kjære venner,

Det er en deilig verden full av trutmunnbilder og merkelige positurer, føtter på solsenger, festlige øyeblikk og selvforherligende skryt. Og vi deler – hele tiden – på Instagram, Facebook, blogger og alt annet som bare har antydning til å minne litt om et sosialt medium.

Selfie.. Den litt sjarmerende varianten.

Bildene tar vi selv, med egen mobiltelefon.  “Selfie” er ordet  i denne sammenheng. Ganske treffende, og ifølge den store og kloke ordboken fra Oxford, så er det ORDET for 2013.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal mene om hele greia. Strengt tatt synes jeg vel at det er noe påtatt og merkelig, kanskje litt vel selvopptatt? Men det er jo som oftest temmelig harmløst, og folk må jo få lov til å “skinne” litt,  hvis det er det de så absolutt går rundt og drømmer om.

Det store spørsmålet er vel  kanskje når det “bikker over”, når denne litt småsjarmerende selvforelskelsen går over til å bli  psykiatri? Narsisissme er en lite  sjarmerende personlighetsforstyrrelse der hovedpersonen(!!) er mer enn gjennomsnittlig opptatt av seg selv. Hvis noen kaller deg narsissist, så er det sjelden at det er ment positivt på noen som helst måte.

Historien om Narkissos

Narkissos var i følge gresk mytologi en vakker unggutt som nymfen Ekho forelsket seg i. Ekho var den mest kjente av skogens nymfer. Guden Hera hadde tatt fra henne språket, slik at hun bare kunne gjenta det hun nettopp hadde hørt. Derav navnet. Narkissos gjengjeldte ikke hennes kjærlighet, og ble derfor straffet av gudene til å bli forelsket i sitt eget speilbilde, svinne hen, bli puslete og dø. Grimme greier. Dette er noe grekerne kan, og det er til tider skikkelig svung over mange av mytene som verserer.

Uansett, en dag da Narkissos bøyde  seg over vannet for å slukke tørsten, ble han så betatt- og paralysert av sitt eget speilbilde at han falt i vannet og druknet. De greske mytemakerne er dog ikke helt samstemte på akkurat dette punktet – det er forvirrende,  som vanlig – noen hevder at han hadde fått så elendig samvittighet at han begikk selvmord. Dypt ulykkelig over den kjærlighet han aldri kunne få.

På stedet der han døde spiret det en lilje, blomsten vi kjenner som Narsiss.

Dette var jo ingen utpreget glad historie, og forfatteren Oscar Wilde lagde like godt sin egen avslutning. Vi liker den litt bedre..

Ifølge ham, når Narkissos hadde druknet, så kom skogens nymfer (oreadene – Ekho &co!) fram og så at drikkevannet hadde forvandlet seg til en innsjø av salte tårer.

-       –   Hvorfor gråter du?", spurte oreadene.

-       "   Jeg gråter for Narkissos", svarte innsjøen.

-       "  Det skjønner vi godt, svarte oreadene, for det var  tross alt du som var nær ham og kunne nyte skjønnheten hans."

-      "  Men, var Narkissos vakker?", undret innsjøen.

-      "  Det vet vel ingen bedre enn deg", svarte oreadene forundret.

Så ble innsjøen stille et øyeblikk, før den svarte:

-       " Jeg gråter for Narkissos, men jeg visste ikke at han var så vakker. Jeg gråter fordi hver gang han speilet seg i meg, så kunne jeg se min egen skjønnhet i øynene hans."

Og med det, kjære venner, så stiller jeg ikke flere spørsmål, men lar heller alle “selfies” fortsette med å speile seg og dele uhemmet. Det finnes jo tross alt verre ting her i verden enn litt jåleri og dypfølt selvkjærlighet.

-skjønnheten i øynene? Den originale Selfie.

God helg!

T

Katastrofalt dårlig trekk!

(Praktisk talt konge..)

Kjære venner!

Det 9.partiet er vel overstått. Vår mann feide inderen av brettet, og leder nå 6-3 i kampen om verdensmesterskapet.  Han trenger kun en eneste remis (uavgjort!) for å bli mester. Han er praktisk talt konge!

For den som er avhengig av å være litt vedvarende adrenalinhøy, så er det lett å skjønne at sjakk fort kan bli en noe i overkant sakte opplevelse.  Men media har virkelig tatt grep og gjort sitt for å gjøre sjakksporten spiselig for folket.

Det er en regelrett unik og sterk opplevelse å se forfatter og politiker Hans Olav Lahlum som sjakkreporter I VGTV. Han har jo en litt odde fremtoning i utgangspunktet, noe som han velger å leve helt ut med å stille i et rosa og svart sjakkmønstret antrekk.  Og han elsker, ser og kommenterer spillet langt ut over min fatteevne!

-          Et katastrofalt dårlig trekk!!, sa Lahlum da inderen rotet det til for seg selv i dag.  Han skulle jo latt den springeren bli stående. Det var et grovt feiltrekk, så ille at inderen selv umiddelbart etter den ulykksalige fadesen innså at slaget var tapt, og at alt var i ferd med å gå til helvete.

Jeg skjønte naturligvis ingenting av  alt dette, men hadde  jo full tillitt til at Lahlum hadde tolket katastofen korrekt. Uansett, så er jeg voldsomt imponert over den evnen disse sjakkspillerne har til å forutse spillets gang. Anand forsto at han hadde dummet seg ut, og at sjakk matt-katastrofen ville være et faktum om 2 timer og 13 minutter. Da er det bedre å gi seg først som sist, innrømme tapet, være litt herremann og utøve god sportsånd. Anand ga opp partiet, og dro antageligvis rett på bar. Eller ikke.

Kommende verdensmester + sjakkommentator i snedig antrekk!

Lahlum – i den merkelige sjakkdressen – sa at det var like greit, for partiet gikk til hundene idet inderen dummet seg ut med den løperen. Hva tenkte han på?

Endelig!

Så, nå er det rett før! Magnus blir konge og vi får en verdensmester i en real verdensidrett! 200 millioner sjakknerder verden rundt holder pusten, og det er stort selv for oss nordmenn som er vokst opp med rævkrok, kombinertrenn og langrenn i klassisk stil med skibytte underveis.  Det er ikke lenger snakk om en masse fabuleringer om fotballsparking og en kvalifisering til et VM der vi åpenbart ikke har noe å gjøre. Neida, nå snakker vi Magnus og verdensmester! Det er bare å glede seg..

Historien om sjakkspillet – kong Shiram og vismannen Sissa

 Legenden forteller at vismannen Sissa Ibn Dahir i India fant opp sjakkspillet til underholdning for kong Shiram, og denne ble så begeistret at han ga befaling om at sjakkbrett skulle stilles opp i templene, og han lot Sissa selv velge sin belønning.

Vismannen ønsket seg ett hvetekorn for det første feltet på sjakkbrettet, to for det neste og så dobbelt opp for hvert felt. Kongen ble forbauset over denne beskjedenhet, men senere kom skattmestrene og beklaget seg. Det viste seg nemlig at det ikke fantes hvetekorn nok i kongens store rike, ja ikke en gang i hele verden, til å kunne oppfylle vismannens ønske. Det var snakk om svimlende 18 446 744 073 709 551 615 hvetekorn.

Vi satser på at Magnus ikke blir premiert med matkorn. Det blir jo i så fall veldig problematisk med tanke på overvekt på flyet hjemover.

God helg!

T

Nerdene slår tilbake?

(Det går jo aldri som planlagt..)

Kjære venner!

Dette skulle jo være vår store mulighet. Nå skulle vi endelig slå tilbake, og få lov til å skinne i solen et lite øyeblikk! Tilsynelatende være som alle andre. Men det går jo aldri som planlagt..

Konge!?

Heldagssendinger med kjedelig vintersport og primitiv fotballsparking på TV har i en årrekke presset ut intellektuelle programmer av skjermen for oss nerder. Men med Magnus Carlsens VM-kamp i India hadde NRK ryddet sendeskjemaet for heldags sjakkpartier. Endelig var det oss nerder som med god samvittighet skulle få ta med dyne fra sengen og over i sofaen og flytte tilbake når partiene var ferdig på kvelden. Boksøl og ostepop var kjøpt inn i store mengder for å gi oss energi til jubelutbrudd for hvert glitrende Carlsen-trekk. Vi skulle hoppe opp på bordet og skrike ut når motstanderen tapte en bonde, og brøle til hele verden at vi trengte mer øl!! Det er dette vi har drømt om, mens vi har levd våre sære liv her på tilværelsens skyggeside.

Men hva skjer? Det første partiet endte i remis (uavgjort!!) på bare 90 minutter. Lenge før vi engang hadde fått sprettet ostepopen og kommet brukbart i gang med ølet. Ingen antydning til liggesår. Med andre, tredje og fjerde parti også overstått på rekordtid og med begredelig remis (uavgjort!!) som utfall, så har vi nå gitt opp, kjøpt Premier League-abonnement og satt oss til å vente på at verdenscuprenn i langrenn, hopp og alpint skal begynne. Det blir jo sikkert en fest..

Vi er voldsomt skuffet, Magnus. Hører du!? Det var liksom vår tur nå.

Uansett – god helg!

T