Big is beautiful?

(Selvfølgelig spiller størrelse en rolle..)

Kjære Venner,

Tro aldri på dem som sier at størrelse ikke teller. Uansett sammenheng.  Tro ikke på dem!

Big is beautiful?

Sommeren har kommet til Tønsberg. Det er stekende varmt, og det myldrer av mennesker over alt. Særlig på brygga. De streifer opp og ned, runder nede ved Quality-hotellet før de tar en ny langside forbi Dolly Dimples,  Esmeralda, Harbour, Havariet og Måken. Sånn passelig pyntet og oppjazzet. Se og bli sett. Restaurantene befolkes, det er stuende fullt av solbrente ansikter som myser mot deg med designerbriller og matchende hodeplagg. Duggfrisk pils og trendy rosèvin. Det er bare to-tre meter  til bryggekanten. Vi skimter vannet gjennom den stadige strømmen av folk som reker forbi.

Med sommeren kommer også de store båtene. Blankpolerte og imponerende på en litt truende måte. De virker større i år. Princess, Fairline, Nimbus, Storebro, Sunseeker og slikt.  Høy flaggføring. Alt under 40 fot er i beste fall middelmådig og uinteressant. Og av en eller annen grunn elsker dette båtfolket å ankre opp så tett inntil bryggerestaurantene som overhodet mulig. Hvem bryr seg om måker, holmer og skjær. Det er visning på brygga i Tønsberg!

En skinnende hvit Bavaria passerer under gangbrua i havnebassenget. Et sted mellom 40 og 50 fot. 3 millioner kroner. Minst. Et dobbelt sett med dieselmaskiner brummer kontrollert, og kapteinen sikter seg inn på Esmeralda. Hele brygga  har orkesterplass når Bavaria`en snus rundt og legger til med akterenden inn mot brygga. Det er en særdeles vellykket manøver. Antagelig akkurat slik som den stolte båteieren har drømt om i hele vinter. Det er en solbrun, kjekk og grei fyr rundt 45. Preben fra Bærum. Han ordner med fortøyninger, og nyter helt og fullt sin egen grandiose landing ved Esmeralda. Bavariaèn  ruver godt, vi ser rett inn på akterdekket. Båten er minst fire og en halv meter bred. Fru Preben dukker opp. Også hun er nypolert og klar for visning. Hun blir kledelig opptatt med å organisere teakmøblementet og puffe opp putene  i den store sittegruppen. Preben står ved ismaskinen. Lett og ledig tryller han frem en gin og tonic, før han med  største selvfølgelighet tar plass i salongen . Gin tonic i høyre hånd og venstre arm lett og ledig over ryggen på salongen. Preben ser på oss, og vi på Esmeralda studerer Preben. Det er bare noen få meter mellom oss. Fru Preben hopper i land. Hun er omtrent like grasiøs som meg. Preben blir om bord. Han troner i sofaen, nyter sin gin og tonic og er totalt herre over situasjonen. Livet smiler til Preben. Det kan umulig bli stort bedre enn dette?

Elgen og jeg blir sittende på Esmeralda. Som to solvarme dyr. Det blir ettermiddag, og Fru Preben kommer tilbake. Både hun og alle handleposene forsvinner under dekk. Preben nyter fremdeles at han er livets navle. Det klirrer kjekt i isbiter mens vår mann tar fatt på Dagbladet med tilhørende lørdags-magasin. Fru Preben inntar soldekket. Hun er et syn i en alt for liten og alt for fancy gullfarget bikini.  Herr og fru Preben syntes sikkert at den bikinien var en strålende god ide sist gang de shoppet i Saint Tropez. Det er ikke alt som fungerer like godt i den virkelige verden. Elgen smiler og kommenterer denne vonde kombinasjonen av dårlig smak og ukontrollert forfengelighet.  Vi hygger oss med skuespillet.

Kveldssolen skinner på brygga, Esmeralda og Bavariaèn. Strømmen av mennesker blir stadig tettere. Preben har skiftet kostyme.  Blå blazer, lys bukse og pen skjorte.  Bollinger champagne, duk på bordet og en fru Preben  som stiller i et festantrekk som kanskje hadde passet en 20 år yngre utgave av henne. Det er på mange måter et merkelig glansbilde vi betrakter.

Alt skal endre seg.  Preben aner fremdeles fred og ingen fare, lykkelig uvitende. Han står på akterdekket og betrakter det tiltagende kaoset på brygga.

Men Morten og jeg ser at Kanalbrua mellom Tønsberg og Nøtterøy heves. Noe virkelig svært er på vei inn i havnebassenget. Det er som om tiden stopper opp. Menneskestrømmen på brygga går i slow motion og det blir stille. På Esmeralda, Harbour og Havariet  retter man på solbrillene og myser mot dette monsteret som er i ferd med å tårne seg opp bak Preben og hans champagneglass.

Et slagskip. En Fairline på mellom 60 og 70 fot. Den største jeg noen gang har sett! Alt annet i Tønsberg havn blir lite, uunseelig og puslete i forhold. Det gigantiske monsteret klarer på en eller annen mirakuløs møte å få klemt akterenden sin inn mot bryggekanten. Den ligger ved siden av den hvite Bavariaèn. Folket om bord på Fairline-kjempen står ved båtrekken og kikker ned på Preben og fru Preben.  Preben ligger i skyggen, og sett fra Esmeralda og bryggekanten så virker det  som om den store hvalen har tenkt å sluke den bitte lille 40 fots jollen til Preben.

Tidlig neste morgen. Jeg legger merke til at Preben og hans Bavaria er borte. Fairline-giganten ligger alene ved brygga.

Et lite øyeblikk synes jeg faktisk litt synd på Preben. Han framsto ikke som en spesielt sympatisk og trivelig type, men jeg kan allikevel forstå at det gjør vondt når illusjoner og oppblåste selvbilder blir torpedert på en så ydmykende og grim måte. Preben , som jeg hele tiden har antatt kommer fra Bærum, har investert alle sine penger i den båten. Hele sin nyrike familieformue. Hele vinteren har han  - sammen med fru Preben – gledet seg til å spille en hovedrolle ved brygga i Tønsberg.  De har sittet foran peisen i rekkehuset sitt i Bærum og sett fram til sine timer i solen. Og det begynte så bra, akkurat som i den glamorøse drømmen. Men det endte med ydmykelse i full offentlighet. Preben fikk ”buksevann” foran hele Tønsberg brygge. De kan umulig vende tilbake til neste år. Preben og fru Preben må fint finne seg en annen liten sommerby å holde hoff i.

Og om livet smilte tidligere, så er jeg temmelig sikker på at jeg kan høre rå latter nå. Livets hersker ler. Hun har sans for humor..

Tro aldri på dem som sier at størrelse ikke spiller noen rolle. Selvfølgelig gjør den det!

Ha en sommerlig, stor og god helg!

T