Seier`n er vår!

(Heftig og begeistret.)


Kjære Venner,


Det er så fint å bli positivt overrasket. Jeg blir oppriktig glad og oppstemt når jeg får lov til å oppleve at folk og liv parkerer mine forventninger, gruser mine forutinntatte holdninger og presterer å skape glede og heftig begeistring i sinnet mitt. Da er det noe inni meg som synger, høyt, tydelig og temmelig sikkert litt falskt.

Dette er jo selvfølgelig ikke noe som skjer hele tiden, men forrige helg klaffet det faktisk. Og av alle tenkelige steder skjedde det i kirken – midt under en konfirmasjonsgudstjeneste.

Jasså, tenker du kanskje , har han gått hen og blitt litt kirkelig av seg nå.

Neida, egentlig ikke. Jeg tilhører på ingen måte de 6% av befolkningen som går regelmessig i kirken. Jeg er vel heller en uregelmessig og sjelden gjest, og som oftest er det en god grunn til at jeg er der. Noen blir født og skal døpes, noen dør og det finnes dem som insisterer på å gifte seg. Og så er det selvfølgelig konfirmasjoner. Rent personlig har jeg hatt et noe anstrengt forhold til den seansen, og må ærlig innrømme at jeg på mange måter har foretrukket en vellykket begravelse framfor en evigvarende velsignelse av kvisete ungdommer i hvite kapper.

Forventningene var, som du allerede nå fornemmer, ikke særlig høye. Jeg var mentalt innstilt på salmesang a`la ”Naglet til et kors på jorden” og tilhørende tordentale fra en prest med markert dialekt og antydning til talefeil. Det er jo gjerne sånn det er. Ikke mye å være glad for, og definitivt lite å glede seg til. Ute var det vårsol og deilig sommervarme, og inne i Søndre Slagen kirke satt jeg utkledd i en bunad som var så intens varm at jeg konstant ble minnet på hvordan det ville gå med sjelen min hvis jeg ikke klarte å mønstre litt høflig kristen interesse for den kommende gudstjenesten. Det ferdig trykte programmet var massivt, og jeg kunne lett se for meg at det ville ta timesvis å jobbe seg igjennom alt det som var av salmer, prekener og slikt. Stemningen var nervøs, og forventningene var definitivt ikke noe å skrive hjem om.

Men noen ganger blir man overrasket..

En mann dukket opp foran i kirken. En helt alminnelig mann, ikke en prest med dialekt og talefeil. Han benyttet anledningen til å ønske velkommen til kirken. Ja vel, tenkte jeg, og kunne ikke huske at det var sånn det pleide å være. Det viste seg raskt at mannen var organist, og at han hadde planer om å ”varme oss opp” i forkant av den kommende salmesangen. Jeg var allerede ganske varm. Heten fra en viss avgrunn brant intens inne i min bunad.. Jeg prøvde å forholde meg litt diskret avmålt og uinteressert til den energiske og velmenende organisten. Men han ga seg ikke, og før jeg helt skjønte at jeg hadde gått i fellen, så befant jeg meg i en kirke i glad og rimelig uhemmet allsang. Hva byr du meg?

Og denne organisten viste seg å være en klok mann, en menneskekjenner. Han forsto at den forsamlingen han sto ovenfor neppe var stamkunder, og han hadde mistanke om at det fantes slike skrotinger som meg i vrimmelen. Så, derfor, dro han like godt i gang allsang med ”Seier`n er vår!” Og vi – ”menigheten” – senket skuldrene, følte på den behagelige overraskelsen og sang med. Det minnet om begeistring, og jeg likte det!

Og etter denne knallstarten, så gikk resten av konfirmasjonsseansen som en drøm. En overaskende ung, vital og tilstedeværende prest – uten merkelig dialekt og antydning til talefeil – snakket varmt og personlig til oss. Han fortalte oss at vi er bra nok akkurat som vi er, og han sa det på en slik måte at jeg trodde på ham, og i et lyst øyeblikk ble jeg fylt av en harmonisk og god følelse. Jeg har ingen formening om hva det var. Men jeg likte det også.

Deretter ble kvisete og hengslete ungdommer i hvite kapper behørig velsignet før de marsjerte ut i samlet flokk. Nykomfirmerte og ganske happy.

Jeg var også rimelig fornøyd, fremdeles litt høyt oppe etter å ha blitt overasket av både den sangglade og kvikke organisten og deretter av den empatiske, inkluderende og tolerante unge presten. Heftig og begeistret? Av en konfirmasjon?! Kanskje det.

Det er så fint å bli overrasket.

Med ønske om en god helg, med eller uten konfirmasjonsplaner!

T