Her og nå!

(Om Fast life og Slow food..)


Kjære Venner,


Har vi det litt travelt, eller?

Hva er det med dette hastverket? Hvorfor har vi det så travelt med å komme inn i fremtiden. Er det ikke bra nok her og nå?

Jeg legger merke til at det for mange synes å være status forbundet med det å være forferdelig opptatt! Det fortelles om lange dager tapetsert med møter, umulige ”kabaler” med henting og levering av barn, mobiltelefoner som krever tilgjengelighet 24 timer i døgnet, hver eneste dag. Gamle venner– en gang livsnytere – som ikke lenger har tid til å sette seg ned sammen med familien for å nyte hverdagsmiddagen og utveksle små historier om dagens opplevelser. Full fart gjennom livet uten egentlig å oppleve det – hva er det vi holder på med?

Selv om vi nok åpenbart er en del av ”hamstergenerasjonen”, så kan vi i den litt ”glansbilde-orienterte” magasinpressen lese side opp og side ned om ”Slow living”. Robuste og sunne mennesker, avbildet tidsriktig stylet og med fred i sjelen. Frisk luft og sunn mat! Kanskje litt stereotypt og klisjeaktig, men for en gangs skyld tror jeg at vi bør ta det til oss. For å bryte ut av det i overkant hektiske livet vi lever – i jakten på det gode liv – så er utfordringen hovedsaklig å endre dagliglivets rutiner. Redusere farten såpass at vi får tid til å ta inn over oss alle inntrykk og opplevelser.

Slow food er et sentralt begrep når man hører om Slow Living. Og ikke uventet kommer denne tanken fra Italia. Italienerene synes at mat er en viktig del av livet. I 1986 ble det åpnet en McDonalds-restaurant på Piazza di Spagna i Roma. For mange italienere, og spesielt for matskribenten Carlo Petrini, var dette et tegn på at fast food var i ferd med å fortrenge den tradisjonelle italienske maten med tilhørende kultur og sosiale rammer. På mange måter var det som å ”banne i kirken”, og dette ble da også den forsiktige starten til Slow Food-bevegelsen. I dag omfatter bevegelsen mer enn 80.000 medlemmer i over 100 land. Bevegelsen har fremdeles sitt hovedsete i Nord-Italia.

Carlo Petrini forfattet det manifest som er Slow Food-bevegelsens inspirasjon:

”We are enslaved by speed and have all succumbed to the same insidious virus, Fast life, which…forces us to eat fast foods, which diminish opportunities for conversations, communion, quit reflections, and sensous pleasure, thus shortchanging the hungers of the soul. In the name of productivity, Fast life has changed our way of being and threatens our environment and our landscapes. Our defence should begin at the table with Slow food. Let us rediscover the flavours and savours of regional cooking.”

Det er altså Pizza Grandiosa som har skylden.. Maten vi velger å spise, og ikke minst hvordan vi spiser den, sier noe om livene vi lever. Og skal vi vinne kampen mot travelheten og jaget, så er det kanskje greit å begynne med maten.

Så, slow er bra?! Den kjente racerbilføreren Mario Andretti sa en gang noe slikt som ”Hvis alt er under kontroll, da kjører du rett og slett bare ikke fort nok." Joda.. Men dette er jo livet og hverdagen, ikke Monaco, og de færreste av oss er formel 1-stjerner. Så det er allikevel kanskje greit å bremse litt. Roe seg litt ned.

Huske på at livet er det som skjer her og nå. Det er ikke slik banken vil ha oss til å tro i tv-reklamen for pensjonssparing, at det er lurt å bruke nåtiden på å planlegge fremtiden. Det er den reneste anti-carpe diem kampanjen. Jeg tror fremdeles at det er lurt å å ”gripe dagen”. Historien er som den er, og i beste fall blir du pensjonist en gang i fremtiden. Men dagen i dag – her og nå – den er du sjef over. Dagen i dag kan bli ganske så flott, hvis du tar deg tid til å nyte den.

Uansett.. Nå er det snart helg. Det er vinter – mørkt ute og stearinlys-trivelig inne. Lag god mat sammen med travle venner og mennesker du er glad i. Drikk en helt spesiell vin, vær sammen og prat om alt og ingenting … Ha det skikkelig slow! Det er godt å kjenne at man lever. Her og nå.

Med ønske om en riktig god helg, uansett om du har tenkt å ta det helt rolig eller gi full gass..

T